av Knut Jensen
STEINENS RIKE.
Vi merker oss at “Steinen” rammet billedstøtten på føttene. Det femte verdensrike kommer! Hele gudebilde knuses og faller sammen.
Det viser at det er en sammenblandingens ånd av liv og lære i disse fire verdensrikene helt fra Babylon av, som Skriften og historien for øvrig vet å berette om. (1.Joh.2,15-17).
Når Antikrist kommer og får makten blir dette gitt ham av disse ti stater som har et nært forbund i endens tid. (Dan.7,4-7. Åp.13,1)! Når Israel nå er tilbake på egen jord i henhold til løftene, er hedningenes tider i ferd med å ebbe ut. (Ap.gj.15,12-18).
Krig og ødeleggelse vil følge i avslutningen av vår tidshusholdning før Messias kommer. “Inntil enden skal det være krig.” Dan.9,26. Jesus sa: “De (jødene) skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger inntil hedningenes tid er til ende.” Luk.21,24. (Rom.11,13-24)
.
Steinens rike er ment riket for Messias, også kalt verdens fredsrike. (Jes.11,1-16). Da skal fred og rettferdighet komme over jorden, og Jerusalem skal fra da av være verdens sentrum. (Mika 4,1-8).
Av Borgvald Birkeland
«De siste dager» begynte på pinsedag (menighetens fødselsdag) i Jerusalem. Det sier Peter i sin pinsetale og henviser til Joels profeti kapittel tre.
Skriften sier, en dag er i Herrens øyne som tusen år. Nå har Kristi menighet vert i verden i to tusen år, det er to dager i Guds regnemåte. Den dag Messias kommer til Oljeberget for å opprette «riket for Israel» begynner den tredje og «siste dag» med Guds frelse og Åndens utgytelse - over menneskene på en nyskapt jord.
Denne tredje og siste dag fra pinsedag blir en spesiell tid i frelseshistorien, særlig for jødene som får i oppdrag å forkynne evangeliet om «riket for Israel» i tusen år, men også noen troende «hedninger» vil Herren ta ut til denne tjeneste (Jes 66,19-21).
I denne tidsalder vil det også være mennesker som motstår seg troen på evangeliet om Guds rike og vil dø tidlig. Bare «hundrede år gammel skal den synder dø som forbannes», sier Jesaja, mens den alminnelige levealder kan bli mange hundrede år.
I den tid vil freden bli stor, ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen.
Charles H. Spurgeon forteller om hvordan han under forberedelse av en preken en gang satte i å le. Her er bakgrunnen:
Jeg skulle tale om Josef, og jeg hadde nettopp tegnet et bilde av de veldige mengder av korn som stod til hans disposisjon i Egypten. Alle lagerne var sprengt. Det var kornmengder til mange år fremover.
Og der- midt iblandt disse store kornmengder- syntes jeg å kunne se en liten mus. Hun satt der så engstelig og undret seg over hva hun skulle leve av. «Er det nok mat til meg her i Egypten? Jeg kommer til å dø av sult. Hvordan kommer det til å gå meg, når det ser så fortvilet og mørkt ut?»
Da, seier Spurgeon, måtte jeg le høyt! Tenk å være så bekymret- der midt i de store kornlagrene!
"Fra arkivet, august 1950"
Slik spurte en lærer sine skolebarn. Forskjellige svar ble gitt: «Gud bor i himmelen», Gud bor i våre hjerter», Gud bor i Kirken».
Til sist var der en liten hånd som ble rakt i været: Gud bor i siste huset til venstre i bakgaten rett rundt hjørnet.» Det ble alminnelig munterhet blant barna.
Læreren kjente imidlertid lille Fritz. Han påbød stillhet og spurte vennlig: «Hva mener du med det, gutten min?»
Av Eivind Flå
1Kor 2,2: ”For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.”
Rom 5,1: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”
I den italienske byen Firenze ble det gjort en nyvinning som kom til å endre kunsthistorien, og få stor betydning for utviklingen av rennesansen.
I 1413 tok Filippo Brunelleschi fram et speil, en treplate, staffeli, pensler og en palett, og så tegnet han de linjer som fremkom i speilet. Han hadde blitt oppmerksom på de parallelle linjer som møtes i et felles forsvinningspunkt. Dette brukte han så som et fokuseringspunkt. Gjennom ”sentralperspektivet” malte han deretter hva han så. Forundrede tilskuere ble vitne til en nesten nøyaktig gjengivelse av virkeligheten i Brunelleschis kunstverk.
Av Jan Veiby
"Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjerte av deres kjød og gi dere et kjødhjerte" Esek. 36,26.
Profeten Esekiel virket blant de bortførte jødene i Babylon. Han fikk mange syner om kommende begivenheter. Disse er spesielt knyttet til Israels land og folk, og Messias` gjenkomst. Samtidig inneholder de også evangeliske og åndelige sannheter for oss i dag. Det gjør Guds ord så aktuelt til alle tider.
Profetisk
Esekiel kap. 36 beskriver Guds løfte om nåde og gjenopprettelse for Israel. På grunn av deres synder ble de sendt ut av sitt eget land, og spredt blant alle landene (v.19). Ved Guds store nåde skal de få komme tilbake til landet igjen (v.24). Landet og folket hører sammen. Uten landet var ikke folket et vitnesbyrd om Herren blant nasjonene (v.20). Uten folket er heller ikke landet det som det skal være. Landet er bestemt for Guds folk.
av Sigmund Måge
Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. Rom. 5,15.
VedAdams fall kom hele den kommende menneskeslekt under Guds dom. Dette er menneskehetens store katastrofe. Adam er vår stamfar og representerte alle mennesker gjennom alle tider.
Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle Rom. 5, 12.
Av Ivar Gjerdi
Det er fint å få oppleve sann og ekte kjærlighet, som elsker, gir og tilgir. Robert Browning sier: «Ta kjærligheten vekk, og vår jord blir en grav.» Så viktig er den og så sterkt kan det sies.
Men ordet kjærlighet blir ofte misbrukt. Mye av det som går under navn av kjærlighet, kan heller karakteriseres som egenkjærlighet. Kjærligheten gis ikke alltid de beste muligheter til å lykkes. Det kan lett bli teori, noe vi snakker fint og fornuftig om. Kjærligheten må gjøres konkret og håndgripelig. Det vil vise seg i måten vi lever på, og våre liv taler gjerne sitt eget språk. Er det kjærlighetens språk?
Paulus minner i 2. Kor. 3 om at vi gjennom vårt liv og tjeneste skal fremtrer som et Kristi brev, kjent og lest av alle. «Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.» vers 2-4.
avKurt Urhaug
Soningsdagen er en av de store markeringer i Israel denne høsten. Det skjer hvert år på den 10. dagen i den sjuende måneden. Løvhyttefesten er den femtende dagen.
Soningsdagen blir også kalt for Jomkippur. Mange minnes Jomkippur krigen. Egypt og Syria angrep Israel om ettermiddagen. Jødene hadde da fastet nesten et helt døgn.
Helligdommen
Soningsdagen er en av de alvorligste høytider i Israel. Det gjelder nasjonens rette forhold til Gud.
I dag har jødene ingen prest eller tempel, men de samles ved Vestmuren og har faste.
Det gjelder folkets synd.”Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres Guds åsyn.” 3Mos 23,28.
