Israel har tre måneder med sommertid. Det er måneden Tammus, Av og Elul. Her er noe vi kan merke oss.
Av Eivind Ydstebø
Joh. 11, 20-21
Da nå Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham.
Men Maria satt hjemme i huset.
Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Av Johnny Iversen
1 Joh 2,1-2 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Ifølge Studiebibelen kan ordet talsmann ha flere betydninger. Det greske ordet parakletos kan bety advokat, forbeder eller hjelper.
Tel Hazor ligger i den øvrige Galilea. Josva inntok landet Israel. Nord for Genesaretsjøen ble det etablert store krigsstyrker mot Josva. Med hester og vogner var de like tallrike som sanden ved havet (Josva 11, 4). Men Herren sier til Josva at han ikke skal være redd. Det var ikke grunn til engstelse eller betenkeligheter, for Gud var i fortroppen. Mange begivenheter var umulig for mennesker, men Herren er den som kan gjøre mer enn alt.
Av Jan Veiby
«Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus». Sal. 122,1.
Israels barn var på vandring opp til Jerusalem. Til helligdommen og Guds hus.
I følge loven var hver voksen mann pålagt å dra dit tre ganger i året. Påske, pinse og løvhyttefesten. ( 5 Mos. 16,16). Det kunne være en besværlig, tung og møysommelig reise. Men lengselen etter å komme dit, gjorde det lettere. Trangen etter å være i Guds nærhet stemte sjel og sinn til lovsang. Slik ble valfarten til en festreise. Nå er de endelig kommet fram til målet. De var kommet til høytidsstevnenes by.
Av Kurt Urhaug
Mai er nasjonalmåneden. Vi markerer både vår frigjøring og vår grunnlov. Dette er viktige merkedager for hjemmet og fedrelandet. Vi har et fedreland med fredstid. Rundt oss er det krig og rykter om krig, men vi har friheten til å løfte vårt korsmerkte flagg til topp i alle våre hjem og offentlige bygg.
Av Edvard Foss
I de fleste bygder, gjerne i nærheten av en kirke, står en bauta, et minnesmerke med et eller flere navn innrisset. Årstallene etter navnene er gjerne 1940 til 1945. Det er navn på menn og kvinner som forrige verdenskrig gav sitt liv for fredens sak. Noen omkom på havet, andre i konsentrasjonsleirer, andre igjen «falt i kamp» eller i tjeneste for hjemmefronten. Felles for dem alle er at de ofret sitt liv for vårt lands frihet.
