Av Kurt Urhaug
Det er mange merkedagar i mai. Vi markerer frihet og vår grunnlovsdag. Våren er her, solen og varmen stråler over landet. Det blir grønt og frodig mellom oss. Vi kjenner på en stor takknemlighet til Gud for landet og folket. Midt i glede over våren og forventning til sommeren som kommer, er det noen «bitre urter». Det er ledere som ikke kjenner Herrens lov. Guds Ord som veiledning, lys og lykte for vår fot, blir mer borte blant oss i skole, kirke og samfunn. Vi roper med profetens ord: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» Jer 22,29.
Av Sigmund Måge
Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Luk. 23, 42
Var dette en riktig bønn for en angrende synder? Vi vet lite eller ingenting om hans bakgrunn – bortsett fra dette at han var en røver, som hadde begått alvorlige forbrytelser og nå hadde han fått dødsdom.
Av Åge Nygård
Dette er et utsagn som har fulgt meg i tjenesten i mange år og har gitt meg en frimodighet og tillit til Guds ord og Jesu frelsesverk, det holderi livet og i døden.
I dag skal alt være grønt. Hele tiden hører vi om fornybar energi. Dette handler om å bruke energi kilder som en ikke går tom for, solenergi, vann og vindkraft m.fl. Israel har i dag en ledende rolle i fornybar energi. Vi må se på Israel!
Av Audun Myksvoll
Hvor skal jeg bo, hvor er rommet mitt? Det var uroen som levde i meg, sensommeren 1965. Jeg hadde pakket kofferten for å reise hjemmefra – skulle bo borte et helt skoleår, blant fremmede gutter uten å kjenne en levende sjel. Jeg var utilfreds med situasjonen. Jeg var avhengig av gode venner og det trygge kristne fellesskapet som jeg hadde vært delaktig i så lenge. Kunne jeg bare finne rommet mitt, så hadde jeg iallfall et godt utgangspunkt på det fremmede stedet. Og jeg fant det – eller rettere; ble geleidet inn til det. «Her skal du bo», var det en som sa. Og jeg kjente uroen avtok.
