Av Kurt Urhaug
Mai er nasjonalmåneden. Vi markerer både vår frigjøring og vår grunnlov. Dette er viktige merkedager for hjemmet og fedrelandet. Vi har et fedreland med fredstid. Rundt oss er det krig og rykter om krig, men vi har friheten til å løfte vårt korsmerkte flagg til topp i alle våre hjem og offentlige bygg.
Det er med stor takk til Gud som gav oss landet. Vi er et land med velstand og utvikling. Det er gode ordninger som i varetar folket. Vi er velsignet som bor i Norge. Våren er her, med lys og varme, det blir grønt og frodig rundt oss, - da våkner nasjonal følelser og gleden over hjemmet og fedrelandet.
Gjennom slekter og tider har alltid kjærligheten til fedrelandet stått sterkt. Patriarken Jakob bodde i Egypt. Det var ikke hans hjemland. Når livskvelden kom, hadde han et sterkt ønske: «Da det led mot den tid da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet velvilje hos deg, da legg din hånd under hoften min og vis meg den kjærlighet og troskap at du ikke begraver meg her i Egypt, men når jeg går til hvile med mine fedre, da før meg bort fra Egypt og legg meg i deres grav!»
1Mos 47,29-31.
Noomi bodde 10 år i Moab, men det var ikke hennes fedreland. «Da brøt hun opp med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.» Rut 1,6.
I Babel sitter Israel og tenker på sitt hjemland. De sier: «Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?» Sal 137,4.
De same eksempler finner vi blant det norske folket i Amerika. De emigrerte, og det ble mange år og familie ble stiftet. Men båndene til Norge var alltid sterke. Det er mange tjenestemenn både på sjø og land som er lenge borte, og gleden blir da ekstra stor når en kommer hjem
Det er noe med vårt fedreland. Vi verner om landet vårt. Naturen, fjellet, vannet, vår by, vårt hjem og vårt hjemsted. Når høytidene kommer, så må vi hjem!
Jødene
Jødene er et folk som nå kommer hjem til sitt land. De har bodd i andre land og kulturer gjennom mange generasjoner. Det var romerne som jaget jødene bort fra sitt kjære fedreland.
Båndene er sterke til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er underlig å høre og se et folk som ikke selv har vært i landet Israel, likevel reiser de og bosetter seg i Judea og Samaria, - fordi det er deres fedreland. «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned. Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.» Sak 8,6-8.
Himmelen
En kristen er også på vei hjem til sitt fedreland. Flere ganger omtaler bibelen en kristen som en utlending i denne verden. «Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» Heb 11,13. «For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer.» Heb 13,14. Gleden blir ekstra stor når vi vet at vi er ventet. Vi er ønsket velkommen hjem. Det er planlagt en velkomst og kostnadene for reisen er betalt. Ingen ting blir betre enn det å komme hjem til himmelen. Selve ryggmargen med fedrelandet, er de kjære vi kjenner der.
«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Fil 3,20-21.
Har du en slik evighetsadresse? Om ikke, skal du vite at det er en Far som ser etter deg. Du er velkommen hjem!
Som når et barn kommer hjem, om kvelden.Og møter en vennlig far,
Slik blir det for deg, å komme til Gud
Du vil kjenne at der hører du hjemme.
Det er en plass i Guds store rom.
En plass som venter der på deg.
Og du vil kjenne at der hører du hjemme.
Du får være et barn i Guds hjem
