Styret for Bladet Evangelisten
Johnn Hardang, styreleder
Eivind Flå
Sigmund Måge
Kurt Urhaug, redaktør
Edvard Foss
Håkon C. Hartvedt
I fedrenes spor mot nye mål
I Kristiansand bodde to norsk-amerikanske pastorer, Abraham Thompson og Didrik Andersen. De hadde fra 1909 holdt flere møter sammen i en rekke byer i Norge. Som regel var de kalt av DVI (i dag Indremisjonsforbundet) eller Indremisjonsselskapet. I Amerika hadde begge to blitt kjent med det amerikanske bladet ”Evangelisten” (1890-1955) som var organ for Den evangeliske Frikirke.
De hadde til hensikt å utgi et fritt evangelisk blad som la vinn på å være til velsignelse for Guds folk innen alle organisasjoner og samfunn uten å agitere for noen bestemt organisasjon eller åndsretning.
Bladet Evangelisten
Om starten skriver Abraham Thompson: ”Fra 1910 og noen år framover bodde jeg i Kristiansand, hvor også Didrik Andersen bodde. Vi tok ofte små spaserturer sammen og snakket om mangt og meget. Som vi en dag gikk slik og samtalte, kom vi inn på tanken om at Sørlandet i grunnen trengte et kristelig blad. Etter nærmere overveielser bestemte vi oss for å begynne så snart anledningen meldte seg.” De kjente begge bare til bladet ”Den Lille Samler” (1885-1909) som ble utgitt i Mandal av den kjente lærer og forkynner Laurits Nilsen (1859-1917). I 1909 gikk dette over til å bli dagblad og fikk navnet ”Samleren”.
På nyåret 1911 virket Didrik Andersen og sangeren Bernhard Johannessen i Halden. De bodde i hjemmet til Johs. Solheim, kjent under navnet ”borgermester Solem” (sønn av Erik Solem fra Ålesund). Der så Andersen et lite blad som Otto Treider hadde gitt ut, hvor han skrev at ”Evangelisten” (1891-1910) som han hadde utgitt og redigert, var gått inn. I stedet ga han nå ut et mindre blad: ”Luk op for mig!” (1911-1917, siste nr. 12. januar 1918).
Etter møtevirksomheten i Halden reiste Didrik Andersen til Oslo og spurte Otto Treider om å få overta navnet ”Evangelisten”. Dette hadde Treider ikke noe imot. Det var Andersen som talte ivrigst for å begynne å utgi et fritt evangelisk blad, skrev Thompson ved Andersens 80-årsdag.
Forsommeren 1911 møttes Thompson og Andersen igjen til ny samtale om bladet, og de bestemte seg for å gå i gang så snart det lot seg gjøre. De var enige om å kalle bladet ”Evangelisten”. De hadde nå bare ett stort problem igjen. De måtte prøve å få tak i en god redaktør. Han måtte helst bo i Kristiansands-området, være flink i norsk og ha samme grunnsyn på Skriften og arbeidet i Guds rike som planen var at ”Evangelisten” skulle stå for.
De la dette fram for Gud i bønn og fikk tro for å spørre Christian Brøvig. Han var lærer og bodde på Grim. De oppsøkte ham, fortalte om sine planer og spurte ham om å bli bladets redaktør. Brøvig ble svært overrasket over spørsmålet og syntes ikke han kunne ta på seg redaktøroppgaven i tillegg til sin lærergjerning. Brøvig mente også at han ikke var dyktig nok til dette. Men før de skiltes, ble de enige om at han skulle tenke over saken og at de alle skulle legge dette fram for Gud i bønn. Neste gang de oppsøkte Brøvig, sa han seg villig.
Etter at redaktør-spørsmålet nå var løst, skrev Abraham Thompson til Oslo og søkte om retten til å bruke navnet ”Evangelisten”. Samtidig ble bladet innregistrert i postvesenet.
De gikk så i gang med å samle stoff, og første prøvenummer kom ut i september 1911.
Fra programerklæringen i prøvenummeret leser vi: ”Hermed utsendes Evangelisten paa sin første reise. Navnet tilkjennegir dens oppgave. Utgivernes bøn er at den maa bli en ret evangelist og frembære det glade budskap til glæde og trøst for Guds folk og til vækkelse for de mange av vort folk som endnu er uten Gud og uten håp.”
Fra Evangelistens første årsmøte 25. juli 1912 ble det vedtatt:
-Man enedes om i Evangelisten å forkynne evangeliet i skrift som vi gjør det muntlig i kirker og bedehus, og at all kirkestrid så vel som omstridte lærespørsmål skal så vidt mulig holdes utenfor. Guds folks oppbyggelse og sjeles frelse skulle være Evangelistens eneste store mål. De fleste troende har strid nok og diskusjon nok på arbeidsplassen blant ugudelige kamerater og endog blant uomvendte slektninger, om de ikke når de kom hjem om aftenen og leser et kristelig blad skal møtes med diskusjon og trette der også.”
Til å begynne med var opplaget ikke større enn at Brøvig bar en bunke blad under armen til postkontoret. Om kort tid økte abonnementstallet, så han måtte bruke en større veske. Siden ble det sykkel og senere håndkjerre. Om ikke lenge måtte en bruke hest og kjerre, og da bilen kom, overtok den transporten til postkontoret. Evangelisten kom ut med et nummer i måneden fra 1. oktober 1911. Det kostet 1 krone for året, 50 øre for halvåret. Utgivere var: Didrik Andersen, Abraham Thompson og Chr. Brøvig. Ansvarlig redaktør Chr. Brøvig.
Allerede det første året hadde Evangelisten sikret seg 3000 nye abonnenter. I blad nr. 10, 1912 skrev redaktøren: ”Evangelistens abonnenttal har øget hurtigere end nogen af os som har havt med udgivelsen og redaktionen at gjøre, fra begyndelsen havde vovet at tro.” Videre leser vi: ”Likeså vil det sikkert glæde mange at høre, at pastor C.T. Dyrness og evangelistene Albert Lunde, S.O. Modalsli og Johannes Daasvand er intraadt som medutgivere av ”Evangelisten” og vil regelmessig skrive i bladet. Ligesaa er der mange brødre og misjonærer i India, Kina og Afrika og andre misjonslande, som vil skrive hver fra sit misjonsland. Paa den maade vil ”Evangelistens” lesere faa underretning om arbeidet i Herrens vingaard baade hjemme og i hedningelandene. Vi vil gjøre alt hva vi kan for at ”Evangelisten” kan blive et alsidigt, upartisk kristelig blad, og vi er takknemmelig til enhver som vil staa os bi i arbeidet.”
I 1917 var abonnenttallet kommet opp i ca. 18.000. Under siste verdenskrig var opplaget 25.000, i 1961 over 30.000, men i 1976 var opplaget gått ned til 23.532. I dag (1999) har det stabilisert seg på noe over 15.000 og sendes ut i Norge og til 40 andre land i verden. Evangelisten ble så godt mottatt og fikk så stor leserkrets, skyldtes nok for en stor del de menn som stod bak tiltaket. De var dyktige forkynnere som var kjent både i store deler av vårt land og i Amerika.
Også under 2. verdenskrig kom Evangelisten ut hvert år, men pga. papirrasjonering fikk en den ikke ut regelmessig. Styreprotokollen for 1945 viser at bladet skyldte abonnentene 17 nummer for 1944, eks. julehefte. I l945 måtte 8 nummer sløyfes. Videre leser vi at: …”redaktøren inntil videre ikke skal ha noe honorar for arbeidet”. Bladet hadde i 1942 utestående kontingent for kr 12.792.-.
Som mange av våre eldre lesere kjenner til, var det mange hindringer og stor rasjonering på alt de hadde bruk for. Det var nok ingen lett tid verken for redaktør eller utgivere.
Evangelistens første årsmøte ble holdt 25. juli 1912 i Daasvands hjem i Høyland ved Ganddal på Jæren. I 1916 kom Adolf Bjerkreim med som utgiver av Evangelisten, da Johannes Daasvand trakk seg som utgiver. Men Daasvand forble en trofast skribent i bladet like til Herren hentet ham hjem.
Stor betydning
Vi både tror og vet at Evangelisten i alle disse år har hatt stor betydning for leserne.
Det var Herren selv som ga de første utgiverne tanken om å begynne med bladet. De var vekkelsens menn alle sammen. Derfor kom også Evangelisten som en kjær vekkelsespredikant til mange i de stille timer. En ble vakt og frelst ved å lese den i sin lugar på vei over Atlanteren til USA, en annen i sitt hjem osv. Unge og gamle har fortalt at de ble ledet til omvendelse og frelse gjennom lesningen av bladet. Det er det levende Ordets kraft som virker også på denne måte. En abonnent skrev: ”Jeg er blitt frelst gjennom å lese Evangelisten, og det har jeg ikke angret på!” Vi takker Gud for de bekreftelser vi har fått av denne art, vitnesbyrd som forteller at Evangelisten er blant de redskap som Herren kan bruke til sjelers frelse og vekst.
En forkynner skrev følgende til oss: ”Det er godt å høre over alt jeg vanker i husene, at man setter Evangelisten uendelig høyt. Det var en gammel bror som sa til meg: -Ja, kan du få dette inn i mange heimar, så blir dei ikkje ”matlaus” i dei heimane.”
