Av Eivind Flå
1Kor 2,2: ”For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.”
Rom 5,1: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”
I den italienske byen Firenze ble det gjort en nyvinning som kom til å endre kunsthistorien, og få stor betydning for utviklingen av rennesansen.
I 1413 tok Filippo Brunelleschi fram et speil, en treplate, staffeli, pensler og en palett, og så tegnet han de linjer som fremkom i speilet. Han hadde blitt oppmerksom på de parallelle linjer som møtes i et felles forsvinningspunkt. Dette brukte han så som et fokuseringspunkt. Gjennom ”sentralperspektivet” malte han deretter hva han så. Forundrede tilskuere ble vitne til en nesten nøyaktig gjengivelse av virkeligheten i Brunelleschis kunstverk.
Skal vi forstå Bibelens budskap, er det også nødvendig å finne det rette og sentrale perspektiv.
Hva er Bibelens fokuseringspunkt? Jo, det dreier seg om en person: Kristus – Guds ett og alt! Skal Kristus bli malt klart for våre øyne, er det viktig å orientere tanke, hjerte og sinn mot ham. Han er troens opphavsmann og fullender. Han er Skriftens kjerne og perle. Kol 2,3 sier: ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.” Bibelen begynner med Kristus, avsluttes med Kristus og handler om Kristus. I Joh 5,39 sier Jesus: ”Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.” I Luk 24,27 leser vi om hvordan Jesus åpenbarte seg for Emmausvandrerne: ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.”
Det sentrale punkt i Bibelen er rettferdiggjørelsen ved tro alene. Skal et menneske bli frelst, er dette helt avgjørende å få tak i. I 1537 skrev Luther de schmalkaldiske artikler. I den første artikkelen kan vi lese om rettferdiggjørelsen, at denne læren er hva kirkens tro står og faller med. Skal fremstillingen bli rett, må frelsen i Kristus Jesus og hans stedfortredende lidelse som Guds lam, stå i sentrum. 1 Joh 2,2 sier: ”Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”
Rettferdiggjørelse ved tro handler om å ha tillit til at Gud har lagt vår synd på et syndoffer. Uttrykket ”tilregnet rettferdighet” blir brukt i forbindelse med offerdyret i det gamle testamente. Offerdyret ble tilregnet synderens synd og skyld. I Salme 32 kan du lese om at det menneske er salig, som Herren ikke tilregner misgjerning. Synden fraregnes oss, og Hans rettferdighet tilregnes oss. Det dreier seg altså ikke om vår egen rettferdighet, men en annens rettferdighet. Både i Jerm 23,6 og 33,16 møter vi utrykket: ”Herren, vår rettferdighet!” Dette utgjør bakteppet for 1 Kor 1,30: ”For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” Alt det vi mangler i oss selv, eier vi i Jesus og i hans frelsesverk. Skal vi forstå Bibelen rett, er det viktig å ha dette sentralperspektiv.
Erik Pontoppidan svarer i sin bok ”Sannhet til gudfryktighet” på spørsmålet: Hva er rettferdiggjørelse? ”Den følger på gjenfødelsen og består i at den treenige Gud av bare nåde frikjenner en botferdig og troende synder. Han blir frikjent både for sin synd og den straffen han har fortjent. I stedet blir han tilregnet Kristi rettferdighet. Gud ser på ham i Kristus, som om han aldri hadde syndet.” Les og bruk tid på å fokusere på 2 Kor 5,21! Det løfter blikket bort fra håpløse omstendigheter og omgivelser. Dette budskapet gir oss fremtid og håp: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.”
