Høsten har vært preget av uro i Jerusalem. Kravet er tilgjengelighet og eierskap til tempelplassen! Navnet «Tempelplassen» kommer av at det har stått et tempel der. Men arabiske ledere omtaler ikke stedet for tempelplassen. I dag blir det sagt at det aldri har stått noen tempel i Jerusalem! Men løgnen blir trodd på og er arabisk propaganda!
Profeten sier at fienden har gjort landet til sine eiendommer og gjør det «med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og plyndre det.» Esek 36,5. I dag er dette politikk og krav om Jerusalem.
Av Jan Veiby
"Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode." Sal 110,7.
Salme 110 er en Messiansk salme. Det er en profeti om den himmelfarne og opphøyede konge - vår Herre Jesus Kristus. Han som i dag sitter ved Guds høyre hånd. Han som er vår forbeder og talsmann hos Faderen. Han som er vår yppersteprest, og representerer oss innfor Gud.
Av Sigmund Måge
”...hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?” Heb 2,3a.
Når dette spørsmålet reises her i Hebreerbrevet, så er det med bakgrunn i beskrivelsen av hvor stor Guds frelse er. Hva er det som gjør Guds frelse så stor? Det er dette at Gud sendte sin Sønn Jesus for å lide og dø i ditt og mitt sted. Han kunne ikke sende en seraf eller en annen engel for å frelse oss. Det var kun gjennom Sønnen dette kunne skje.
Av Johnn Hardang
I Josvas Bok og kapittel 2 leser vi disse versene:
”Mennene sa da: Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned fra. Og så skal du samle din far og mor, brødrene dine og hele slekten din her i huset hos deg.” (v.18)
”Hun sa: La det være som dere sier! Så lot hun dem gå. De dro så av sted, og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.” (v.20)
Av Eivind Flå
Kol 2,14: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”
Under Romerrikets tid kunne myndighetene utstede skyldbrev mot personer som begikk straffbare handlinger eller forbrøt seg mot statens lover. Det ble krevd at forbryteren gjenløste skyldbrevet ved å kompensere for det som var forbrutt. Var tiltalepunktene alvorlige nok, måtte den anklagede betale med sitt eget liv. Og lød dommen på korsfestelse, var det ikke uvanlig at skyldbrevet ble slått opp på korset over forbryterens hode. Praksisen ble kalt "titulus". Slik ble alle gjort kjent med den bunnløse gjelden til den dødsdømte.
