Av Edvard Kjelle
Evangelisten 15. juni 1967:
Israel har atter vært kringsatt av fiender på alle kanter, og de kom med aller verste trusler om total utslettelse av Israel. Etter FN-troppenes tilbaketrekning fra Gazastripen, var krigen uunngåelig. Atter en gang har lille David vunnet over kjempen Goliat, til verdens store forundring. Men det som aller mest opptar hver våken bibelleser, er den kjensgjerning at hele Jerusalem nå er på Israels hender.
Salme 119,19: ”Jeg er en gjest på jorden.”
1Pet 2,11: ”Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.”
Guds folk har alltid vært, og er fortsatt, pilegrimer i denne verden. Vi er gjester på hjemvei mot et annet land. Om trosheltene i Hebr 11 står det så talende i vers 13: ”De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” På denne måten ga de også til kjenne at de søkte et annet fedreland. Om Abraham står det i vers 10: ”Han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.” Og om Abrahams sønn, Isak, står det i 1Mos 26,3: ”Opphold deg som fremmed her i landet.”
Av Sigmund Måge
”Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havn de ønsket.” Salme 107, 29-30
Både i kristen litteratur og ikke minst i salmer og sanger er en kristens reise gjennom livet ofte beskrevet som en ferd på havet.
Av Helge Gunnar Byrkjeland
Eg får ikkje til å tru - at ei tilfeldig utvikling har greidd å få naturen så fantastisk slik me ser han omkring oss:
- Eg fattar ikkje korleis sommarfuglen av seg sjølv kan ha fått det fine fargespelet i vengene.
- Korleis kan me menneske ha vorte utrusta med slik ein fantastisk kropp.
- Eller ikkje minst, korleis har me vorte utrusta med evne til å tenkja og til kjenna glede, sorg, sinne osv..
- Eg fattar ikkje korleis ein eksplosjon for meir enn 13 milliardar år sidan skulle kunna føra oss, og alt i tilveret, til den staden me er i dag.
Alle har en adresse. Det er et gatenavn og et postnummer.
Benjamin, sønn av Jakob, hadde lenge hjemmeadressen hos sin far. Men det blir også sagt at han bodde hos Herren!
«Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han! Trygt bor han hos ham. Hele dagen holder han sin hånd over ham – han hviler mellom hans skuldrer.» 5Mos 33,12. Benjamin var ingen gjest eller en som stakk innom av og til hos Herren, men han bodde der. Skulle Benjamin kontaktes, så var det C/O Herren. Moses sier noe av det samme: «Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.» Sal 90,1. Grunnen til at en bor hos Herren, er at Gud er vår Far. «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6. Vil du ha med Herren som Far, så har det med Jesus å gjøre! Vi har en hjemmeadressen her i tiden, men også for evigheten! Om ikke du har ordnet din sak med Jesus, så kan du melde flytting! «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» Kol 1,13. U
Av Kurt Urhaug
Det er mange merkedager i mai måned hvor vi kan gå i tog! Vi markerer frihet og glede, og ulike faner blir høyt hevet. Vi kler oss i de nasjonale farger, og med stor takknemlighet kan vi heise vårt korsmerkede flagg, med ønske om Guds vern og velsignelse over land og folk. Hvilket tog går du i? «Se, vi går opp til Jerusalem.» Mat 20,18.
Av Jørn Nielsen
Det nye Jerusalems porter (Åp 21)
Hvorfor stod det skrevet på portene ”Israels tolv stammer”? Jo, når det gjelder menighetens åndelige fundament og læremessige autoritet, henvises det til apostlenes og profetenes lære, med andre ord: til Guds åpenbarte ord. Men når det gjelder formidlingen av Ordet og fredsrikets program og ”administrasjon”, er det det frelste Israel, velsignelsene til sist går igjennom. Det er den undervisning portene med Israels tolv stammer gir oss.
Av Johnn R. Hardang
I 1983 ga misjonær Asbjørn Aavik ut en av sine siste bøker. Han kalte boken: Etter påskemorgen. Undertittelen lyder slik: Jesus møter sine feilende barn.
Som du hører det av boktittelen, handler dette om hva Jesus brukte tiden til de førti dagene han var på jorden mellom 1. Påskedag og Kristi Himmelfartsdag.
Jesus hadde sagt hvordan påsken i Jerusalem ville bli, - likevel var det vanskelig å tro at han hadde stått opp fra de døde. Det kom inn flere meldinger om at graven var tom. Maria Magdalena hadde pratet med Jesus. Peter og Johannes hadde vært ved graven. Da det var blitt kveld, samlet disiplene og noen andre venner seg. Plutselig kommer to karer fra Emmaus. De hadde pratet med Jesus på veien.
