Av Konrad Landro
Dette er påskens budskap i en sum: Jesus – stedfortrederen – i mitt sted.
Jesu død
Jesus kom til verden for å dø. Denne sannhet bør gå mer og mer inn i vår bevissthet. Hvis Jesus kom til jorden for å leve, da hadde han vært her fremdeles. Eller – hvem skulle kunne ta hans liv?
Like fra fødselen var det noen som ville drepe Jesus. Den gangen var det Herodes. Etter den tid var det mange som forsøkte å rydde ham av veien. Det var yppersteprestene, de skriftlærde og fariseerne. Ingen maktet noen gang å ta hans liv. Forklaringen på det finner vi i Jesu egne ord: ”Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv.” Joh 10,18. Ved en annen anledning sa han: ”Min time er ennå ikke kommet.” Hvilken time? Jo, den time som fra evighet ble besluttet i Guds råd. Flere ganger forutsa han sin død for sine disipler. ”Jeg sier dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er.” Joh 13,19.
Lille Harald satt og funderte med seg selv og sa: - Jeg skjønner ikke riktig dette med Jesu lidelse og død. Nå hadde han en litt mindre søster, og hun sa: - Skjønner du ikke det, Harald? Jesus måtte jo dø for at vi skulle slippe å dø. Hun hadde altså oppfattet betydningen av Jesu død. Det var en som var villig å dø i mitt sted.
Vi kjenner alle til bibelordet ”For syndens lønn er døden.” Rom 6,23. Vi kjenner også til det som er skrevet i Rom 3,23: ”Alle har syndet og står uten ære for Gud.” Etter dette er vi alle skyldig til døden. Men se nå hva det står i 2Kor 5,15: ”Han døde for alle…” Dermed er det tindrende klart at synden har fått sin lønn.
Hvor er vår synd?
Hvor er vår dom?
Hvor er vår straff og last,
når alt tilregnet ble Guds Lam,
til korset naglet fast?
”For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen.” Joh 5,22.
Din del er å tro det og takke, og Frelseren kaller deg sin.
Jesu liv
Som kristen har jeg alltid hatt lyst til å leve et godt kristenliv. Men dessverre, det har mislykkes så ofte. Etter såpass lang tid som kristen, burde jeg levd et nesten fullkomment liv, men jeg må bare slå mitt hode skamfullt ned. Jeg er usigelig skuffet over meg selv og gråter ofte over mitt mislykkede kristenliv.
Men nå har Gud, i sitt Ord og ved sin Ånd, åpenbart en sannhet for meg som er rikere enn noe annet. Jesus, min stedfortreder, er ikke den som bare døde i mitt sted, men som også lever i mitt sted. Han kom til jorden for å dø, men fòr til himmelen for å leve. Her døde han min død. Der lever han mitt liv.
Vi avslutter med å se på noen få Bibelord som bekrefter dette:
”For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.” Heb 9,24.
”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Rom 5,10.
”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med ham i herlighet.” Kol 3,3-4.
Konklusjonen på dette vil da si at når vi kommer hjem til himmelen til Gud, da er det ingen som får anledning til å takke seg selv for at han er der. Nei, hele æren og prisen og takken skal gå til Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
