Av Johnn R. Hardang

I 1983 ga misjonær Asbjørn Aavik ut en av sine siste bøker. Han kalte boken: Etter påskemorgen. Undertittelen lyder slik: Jesus møter sine feilende barn.

Som du hører det av boktittelen, handler dette om hva Jesus brukte tiden til de førti dagene han var på jorden mellom 1. Påskedag og Kristi Himmelfartsdag.

I forordet til denne boka skriver Asbjørn Aavik følgende:

Helt fra unge år har denne periode av Jesu liv vært til stor hjelp og trøst for meg. Etter oppstandelsen tar ikke Jesus disiplene med til ny vandring rundt i landet. De konfronteres ikke lenger med de store masser. Møter ikke de besatte. Helbreder ingen. I stedet blir det dager, netter, timer da Mesteren på en spesiell måte tar seg av sine feilende barn. Blir den store sjelesørger.

Feilende etterfølgere. Nettopp det. En apostel som svikter, gråter og angrer, får full tilgivelse og oppreisning. En medarbeider i mørk natt og tung tvil, får et ekstra nærbesøk i en sen kveld og blir forvandlet. Vandrere som gjerne vil tro, men lite forstår, får ”landeveis-undervisning”, og med det en soloppgang som får hjerter til å brenne. I en kald morgen tenner Herren et bål ved en strand for frosne fiskere. Denne himmelvarme får gjennomstrømme dem. De blir menneskefiskere. Båten dradd på land og hvelvet. Skal aldri mer skyves ut i Gennesaretsjøens vann. Garnet hengt vekk. Etter varme og måltid ved en strand, ligger Mesterens ord dypt og blytungt i en fornyet apostels sjel og sinn: - Vær hyrde for fårene mine.

Og så avslutter han forordet slik:

Og det er vel fordi jeg kjenner meg selv igjen i disse feilende barn, deres svikt, tvil og flukt, at disse kapitlene i evangeliene taler så sterkt til meg.

Også jeg får besøk. Blir tilgitt, hjulpet, trøstet og fornyet. Noe av dette var det jeg gjerne ville dele...

Også vi befinner oss nå i tiden mellom påske og pinse. Og jeg synes det er så nydelig å tenke på hva Jesus brukte tiden til, og hva han ikke brukte tiden til, slik Asbjørn Aavik setter ord på det her: Jesus holdt ingen stormøter. Han gjennomførte ingen stridssamtaler. Helbredet ingen syke. Befridde ingen besatte. Han gjorde én eneste ting: Han tok seg av sine sviktende og feilende venner. Brukte tid på dem. Var god mot dem. Var der - bare for dem!

En av dem som fikk oppleve dette, var apostelen Peter. Han setter også ord på dette i sin store tale i Kornelius’ hus:

”Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham åpenbare seg, ikke for hele folket, men for de vitner som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstått fra de døde. Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.” Apg 10,40-42.

Den oppstandne Jesus har ikke forandret seg:

”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” Heb 13,8.

Han har fortsatt omsorg for sine feilende og fallende venner. For slike som deg og meg. Han vil møte oss og ta seg av oss, slik den enkelte av oss måtte trenge det. Dette gjelder også deg, du som akkurat nå leser dette!

De fire evangeliene består av til sammen 89 kapitler. Bare fem av disse kapitlene taler om tiden etter påskemorgen: Matt 28, Mark 16, Luk 24 og Joh 20-21. I tillegg til dette forteller tre andre kapitler om hvorledes den oppstandne Jesus tar seg av sine venner: Apg 9, 1Kor 15 og Åp 1. Disse åtte kapitlene som beskriver tolv ulike situasjoner, der Jesus stiger fram som sjelenes hyrde og tilsynsmann.

Kunne ikke også du dette året, i tida mellom påske og pinse, prøve å lese igjennom disse tolv kapitlene? Slik vil du lese det, også for ditt eget hjerte:

”Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.” 1Pet 5,7.

Jeg trenger det i alle fall. Og jeg tror du gjør det, du også...