Av Sigmund Måge
”...hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?” Heb 2,3a.
Når dette spørsmålet reises her i Hebreerbrevet, så er det med bakgrunn i beskrivelsen av hvor stor Guds frelse er. Hva er det som gjør Guds frelse så stor? Det er dette at Gud sendte sin Sønn Jesus for å lide og dø i ditt og mitt sted. Han kunne ikke sende en seraf eller en annen engel for å frelse oss. Det var kun gjennom Sønnen dette kunne skje.
Av Eivind Flå
Kol 2,14: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”
Under Romerrikets tid kunne myndighetene utstede skyldbrev mot personer som begikk straffbare handlinger eller forbrøt seg mot statens lover. Det ble krevd at forbryteren gjenløste skyldbrevet ved å kompensere for det som var forbrutt. Var tiltalepunktene alvorlige nok, måtte den anklagede betale med sitt eget liv. Og lød dommen på korsfestelse, var det ikke uvanlig at skyldbrevet ble slått opp på korset over forbryterens hode. Praksisen ble kalt "titulus". Slik ble alle gjort kjent med den bunnløse gjelden til den dødsdømte.
Av Abraham Thompson
”Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre. Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.” Jer 1,11-12.
Herren kan ikke sove. Han er evig våken. Han passer på sitt skaperverk. Vi skal se på tre ting han våker over.
Getsemane er en hage med oliventrær, hvor det var oljepresse til å ta ut oljen fra oliven. Navnet Getsemane betyr «oljepresse». Hagen er øst for Jerusalem og er på den andre siden av Kedrondalen. Dette er en del av Oljeberget. «Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med sine disipler over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og hans disipler inn.» Joh 18,1.
I bergprekene sier Jesus: «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» Mat 6,26. I Bibelen er mange fuglearter nevnt og omtalt.
Av Kurt Urhaug
Tema for den minste aldersgruppen på Evangelistens Bibelkonferanse i sommer var: Kom og gå ombord i båten. Her ble det skildret mange spennende fortellinger! Jesus var mye i Galilea, og de fleste av hans disipler var godt kjent på Genesaretsjøen. Jesus hadde ikke båt selv, men var mye ombord i disiplene sine båter. Det er ikke fortalt at Jesus selv fisket, men brukte båten til talerstol eller til å reise over til den andre siden av Genesaretsjøen (Joh 6,1).
Men Jesus brukte «fiskespråket» for å fortelle evangeliet.
Av Johnn Hardang
LILLEBROR
Jesus kjente velsignelsen det er å ha en lillebror. Han hadde faktisk fire små brødre. To av dem er representert i Det Nye Testamente som forfattere av hvert sitt brev: Jakob skrev Jakobs Brev. Og Judas skrev Judas’ Brev.
Det må ha vært en spesiell opplevelse for disse brødrene da de oppdaget at deres egen storebror også var Guds Sønn og verdens frelser. Men det skjedde og det kom de til tro på.
Misjonsrapport fra Harald Kjevik:
”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2,49.
Det er en litt underlig historie Raimo Juhani i Evangelisten’s Helping Hand (EHH) ga oss innblikk i nylig. Det første bibelordet som rant meg i hug – var faktisk det siterte fra Lukas andre kapittel. Mai måned har de siste årene vært tiden for den store samlingen for barn og unge i Krishnunipalen, VBS (Vacation Bible School) har de kalt den, og den har funnet sted i mai måned, fordi dette er skoleferiemåneden i India. Men akkurat i år ble den avlyst på grunn av byggearbeidene på den store kirken på stasjonsområdet. Det ville være for farlig å ha over 800 barn vrimlende rundt på en farlig byggeplass.
Men noe må ha sviktet i informasjonen, for da den tradisjonelle tiden kom for den ”årvisse” samlingen, begynte barna bare å strømme på.
Av Ingeborg Liland
Evangelisten 1. september 1961:
”Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!” Sal 27,14.
”Bi på Herren!” (Gml. overs.)
Det var nok ikke lett for den livlige og impulsive David å vente. Ikke underlig at han både i begynnelsen og slutten av setningen minner seg selv om dette.
