Av Sigmund Måge
”...hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?” Heb 2,3a.
Når dette spørsmålet reises her i Hebreerbrevet, så er det med bakgrunn i beskrivelsen av hvor stor Guds frelse er. Hva er det som gjør Guds frelse så stor? Det er dette at Gud sendte sin Sønn Jesus for å lide og dø i ditt og mitt sted. Han kunne ikke sende en seraf eller en annen engel for å frelse oss. Det var kun gjennom Sønnen dette kunne skje.
Hebreerbrevet er som et maleri, hvor vi øyner hvor stor og herlig Jesus er. Jesus er; ”skaperen av verden, avglansen av Guds herlighet, avbildet av Guds vesen” - og så videre.
”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh 3,16.
I liknelsen om ”Vingårdsmennene” (Mat 21,33-41) forteller Jesus om husbonden som sendte sine tjenere for å hente frukten sin. Disse vingårdsmenn mishandlet og drepte tjenerne. Til sist sendte han sønnen sin, men også ham drepte de. Liknelsen peker på Gud Fader, som sendte sin Sønn fra himmelen. Gud hadde ikke noe mer kostbart å sende. Og det var den eneste muligheten for å frelse oss. ”Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant menneske, som vi kan bli frelst ved.” Apg 4,12.
Fra tid til annen hører vi om redningsaksjoner, hvor hjelperne setter livet på spill for å redde den eller de som er i nød. Hva ville vi si om den nødstilte skulle nekte å bli reddet? Dette er vel en ren hypotetisk tanke, vil du si. Ja, det er vel også det.
Men akkurat dette skjer for mange i vårt forhold til Gud. Gud sendte sin Sønn til denne verden. Ikke bare for å fortelle oss om hva som er rett og galt og være et godt eksempel – det også! Nei, han kom i den hensikt at han skulle dø i vårt sted.
Vår nødssituasjon er ikke mindre enn at vi er under en dødsdom, som vil føre oss i fortapelsen. ”...syndens lønn er døden...” Rom 6,23a. Eneste redning er at en som er uskyldig tar vår plass. Det var akkurat dette som skjedde på Golgata kors. Der sonet Guds enbårne Sønn våre synder – ”...han ble lydig til døden – ja, døden på korset.” Fil 2,8. Derfor lyder siste del av Rom 6,23 ”...men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.”
Vi skjønner at det blir mye tilbedelse i himmelen og at temaet er Jesus. ”Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stammen og tunge og folk og ætt.” Åp 5,9.
Da vil vi til fulle forstå hvor stor frelsen er. Når Gud har gjort så mye for å redde oss, og noen likevel takker nei til redningen, - ja, da er det ikke noe håp. ”Hvordan skal vi kunne unnfly?”
Røveren på korset tok imot redningen i siste øyeblikk. Derfor fikk han være med til paradis. ”Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” Joh 1,12. Bøy deg frivillig for Frelseren her i tiden. En dag må du gjøre det under tvang, og da er det for sent å bli frelst. ”...han fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.” Fil 2,8-11.
Ta imot redningsbøyen som er kastet ut til deg – før du går under i brenningens brus.
