I bergprekene sier Jesus: «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» Mat 6,26. I Bibelen er mange fuglearter nevnt og omtalt.
Duen er en ren fugl og kunne brukes til brennoffer i templet. «Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.» Luk 2,24. Duen og ravnen er de første fuglearter som er omtalt. «...og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate.» 1Mos 8,7.
Ørnen flyr høyt og hurtig. Vi sier ofte at tiden flyr. Det er tiden fra ørnen har bestemt seg for å ta sitt bytte og henter det! Ordtaket kommer fra Ord 23,5: «Når du vender dine øyne mot rikdommen, så er den borte. For den gjør seg vinger, lik en ørn som flyr mot himmelen.» Alle fuglearter har en estetisk fjærdrakt, men rapphønen skifter fjærdrakten etter omgivelsene. David sammenligner seg selv med en rapphøne på flukt. «La nå ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens åsyn, siden Israels konge har dratt ut for å lete etter en loppe, eller som når en jager etter en rapphøne i fjellet.» 1Sam 26,20.
Det er flere uglearter som er omtalt i Bibelen. Hubro Jes 34,11. Slørugle 3Mos 11,18. Kattugle 5.Mos 14,16. Pelikanene og uglen har noe til felles: «Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder.» Sal 102,7.
Svalen kan ofte være litt på kanten av valg av sine reir og kan gjøre naboforholdene vanskelig. Men salmisten omtaler svalen som en smart fugl som har sitt hjem i templet. «Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!» Sal 84,4.
Da Jesus var i Jerusalem brukte han Getsemane ved Oljeberget til et sted til ettertanke og bønn. Det var et kjent sted for disiplene. Her holdt Jesus sin endetidstale. Med utsikt over Jerusalem sier Jesus: «Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.» Mat 23,37.
Andre arter som er omtalt: «Kråken og falken, og alle slags glenter, og alle slags ravner, og strutsen og gjøken og måken, og alle slags hauker, kattuglen og hubroen og nattravnen og pelikanen og gribben og skarven og storken, og alle slags hegrer, og hærfuglen og flaggermusen.» 5Mos 14,13-18.Vaktler 2 Mos 16,13.
Storken er et fint varemerke i den nordlige delen av Israel. På Golan kan en oppleve store skarer av stork. En av grunnene til at det er mye stork i Israel, er at på syrisk side er fuglen ikke fredet, men i Israel er den en fredet fugl. Derfor kan den ha sine hjem i sypressen. «I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.» Sal 104,17.
Både turtelduen og tranen er kjent for å holde sine avtaler. Også dette året kan du regne med svalen! «Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme. Men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.» Jer 8,7.
Alle fuglearter har sitt særpreg og er skapt av Gud. På mange måter kan en ha inntrykk av at fuglene er tettere på sin Skaper enn hva vi mennesker er. Det er i Bibelen vi leser om at ravnen sitt skrik er bønn til Gud. Det er ikke noe vakkert når den roper og lite forstår vi av ravnens skrik. Men Gud hører den og vet hva som blir sagt. Hvor mye mer hører ikke Gud din bønn!? Ravnen har lært å gå bønneveien! «Hvem sørger for mat til ravnen, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit fordi de ikke får mat?» Job 39,3.
