Av Lars Lid
Det har lydt i århundrer, det lyder i dag og skal lyde i all evighet. Dette at Jesus sto opp må ikke bare være en tom teori, men en kjensgjerning i vårt liv. Det er av betydning å stanse ved noen sikre bevis for at Jesus brøt gravens lenker og bånd.
1. Den tomme grav
Da kvinnene kom til graven, regnet de med at alt var naturlig, men til sin store overraskelse fikk de se at steinen var veltet bort og graven var tom. Jesu legeme var forsvunnet. Mens de tenkte, talte og var forundret, kom de i samtale med en engel. Denne sa: ”Han er ikke her. Han er oppstanden! Se, der er stedet hvor han lå.”
Nå var det ikke bare kvinnene som så, men noen av disiplene skulle også av sted for å forvisse seg om dette utrolige. Og det stemte nøyaktig slik som det ble sagt av dem som først var vitner til underet. Johannes skriver: Han så og trodde, for de forsto enda ikke Skriften at han skulle oppstå fra de døde.
En tom grav var det første. Hvor var Jesus så blitt av? Det var nå det brennende spørsmål.
2. De så ham levende
Først fikk Maria Magdalena øynene opp for hvem som sto der og talte til henne. Sløret falt av øynene. Hvilket øyeblikk!
Disiplene så ham. Han kom inn gjennom lukkede dører, han viste seg flere ganger og på mange måter. På veien til Emmaus gikk han sammen med to på veien. De talte sammen, og den oppstandne utla Skriftene for dem. Tenk for en vandring – sammen med den levende frelser. Siden satt de til bords sammen. Han åt sammen med dem, og sier: Føl på meg at jeg har ben og knokler som dere.
Stakkars Tomas. Han var ikke til stede når de andre ble overbevist. Men så fikk han en ekstra åpenbarelse, og da var ikke Tomas famlende og uviss lenger. ”Min Herre og min Gud!” Det var selvsyn, selvopplevelse, full forvissning.
Paulus sier at han ble sett av mer enn hundre brødre på en gang. Han selv som den ringe og ufullkomne fikk også se ham.
Senere når Peter taler om å bli ”gjenfødt til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde”, da har han i frisk erindring hva han selv så og forvisset seg om, og synet var klarnet og sannheten var en virkelighet.
”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu makt og tilkommelse, men vi har selv vært øyenvitner til hans herlighet…”
Der er en varm inderlighet og overbevisning i disse ord. Derfor kunne de også gå i døden for sin herre og frelser.
Jo, Jesus er virkelig oppstanden, Jesus lever!
3. Skriftens vitnesbyrd
Den tid hadde man ikke Det nye testamente som vi. Men Det gamle testamente var det åpenbarte ord om Guds vilje. Mange profetier om Kristi død og oppstandelse fantes der. I symboler, bilder og ved direkte uttalte ord var den sannhet fastslått. Vi nevner: For liksom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager i jordens skjød.
Jesus henviste til Skriftene når han talte med de to på veien til Emmaus: Så står det skrevet, og dere måtte vite at det skulle oppfylles alt. ”Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag.” Nå er det fullbyrdet. Jo, de ble overbevist. Les brevene, og derav fremgår med all tydelighet at Jesu oppstandelse er den grunnleggende og avgjørende sannhet i vår kristne tro. Derfor omtales også oppstandelsen i forbindelse med alle andre betydningsfulle sannheter.
4. Evangeliets seier og utbredelse
Det er merkelig, ja, ufattelig for vår tanke. Alle krefter på jorden og under jorden har i årtusener vært i bevegelse for å avsvekke eller også helt avskaffe denne lære. Men uten resultat. Jo, de har oppnådd ett resultat, men det går i motsatt retning av hva de tilsiktet. De romerske keisere forsøkte å stanse evangeliets utbredelse, ved grusomheter som historien aldri vil tie om. Ledere i de store land i dag fnyser mot den gamle sannhet – uansett politiske partier. Det ser ut for at de i sinn og ånd står enige om dette: Evangeliet hindrer deres egoistiske og hovmodige hensikter.
Det er tross alt flere enn keiser Julian som har måttet erkjenne: ”Så har du dog seiret, Galileer.” Se på forholdene i dag. Intet er nytt som Guds evige ord. Intet går frem så sikkert, så veldig og over den hele jord som sannheten, og da er oppstandelsen grunnvollen.
Så roper vi ut i fellesskap: Jesus Kristus er oppstanden, lovet være hans hellige navn!
Evangelisten 15. april 1939
