Av Eivind Flå
Juleevangeliet innledes med: ”Og det skjedde i de dager.” I Vulgata (den latinske oversettelsen av NT) lyder det: ”Factum est autem in diebus illis”. Her tydeliggjøres at inkarnasjonen (det at Gud ble menneske) er et faktum og en historisk begivenhet. Det dreier seg om faktiske hendelser. At Jesus ble født i Betlehem, er Guds svar på vårt behov for frelse. Det barnet som ble født i Betlehem, og lagt i en krybbe, ble gitt til soning for våre synder på Golgata kors.
Profetien i Jes 9,6 ble oppfylt i og med at Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss: ”Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” Juleevangeliet er ingen myte. Det er virkelighet. Joh 1,9 sier det slik: ”Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.”
I sin forsvarstale overfor Festus påpeker Paulus at Jesu lidelse og død er i overenstemmelse med loven og profetene, og så sier han i Apg 26,26: ”Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også frimodig. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, det er jo ikke skjedd i en avkrok.” Dette er også sant om Jesu fødsel. Det er en oppfyllelse av profetiene, bl.a. Mika 5,1: ”Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.” At Jesus er født i Betlehem, vokste opp i Nasaret og gjorde mektige gjerninger i Kapernaum, kan etterprøves. Det dreier seg ikke om noen hemmelig kunnskap for en elite i innviede ordener. Jesu fødsel, liv, død og oppstandelse er en kjensgjerning. 1Tim 1,15 sier det slik: ”Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.”
Jesus ble ifølge Gal 4,2 født i tidens fylde. Guds sønn kom altså på det tidspunkt som Faderen hadde forutsatt og forutbestemt. Men Jesus ble ikke bare født i tidens fylde. Rom 5,6 sier: ”Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.” Jesu fødsel i Betlehem, hans vandring mot Jerusalem og hans stedfortredende død på Golgata kors er verdenshistoriens største og viktigste begivenhet. Vår tidsregning taler om før og etter Kristus. Da Kristus kom skjedde den store forandringen.
Juleevangeliet beretter på en gripende måte hvordan noen enkle hyrder på marken, den første julenatt, ble omstrålt av Herrens herlighet. En Herrens engel sto frem og sa at de ikke skulle frykte. Årsaken var at Frelseren, Jesus Messias, skulle fødes i Betlehem, Davids by. Det var natt på døgnet da dette budskapet lød, men det var også natt i åndelig forstand. Det var nå over 400 år, og 14 generasjoner, siden noen profet hadde talt fra Gud. I disse 14 generasjoner ble det mørkere og mørkere, og da på det mørkeste punkt sendte Gud sin sønn som Verdens Frelser og Verdens Lys inn i denne verdens nattemørke.
Luk 1,78 taler om at ”vår Guds inderlige miskunnhet lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.” Som følge av dette lød det en himmelsk hærskare som lovpriste Gud midt i nattens mørke: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Sorgen ble byttet med glede. Det bitre ble til fred. Og Herrens herlighet kom oss nær i og ved at Gud ble menneske. Jes 49,13 sier det slik: ”Juble, dere himler! Fryd deg, du jord! Dere fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, han forbarmer seg over sine elendige.”
1732 ble et meget tungt år for salmedikteren H. A. Brorson (1694-1764). Han mistet sin mor, og hans eldste sønn ble sinnssyk. Samme året skrev han julesalmen ”I denne glade juletid”. I det andre verset lyder det:
”En liten sønn av Davids rot, som og er Gud til like. For våre synders skyld forlot sitt høye himmerike. Det var ham tungt å tenke på at verden skulle under gå. Det skar ham i hans hjerte; i slik en hjertens kjærlighet han kom til oss på jorden ned å lindre all vår smerte.”
Juleevangeliet er ikke bare et vakkert glansbilde. Det er historiens største begivenhet – og din og min eneste redning. Factum est!
