Av Ivar Gjerdi

Vi vet hvor viktig det er å bygge husene på en trygg og sikker grunn, ut fra godkjente regler og prinsipper. Det ser vi ikke minst når stormene raser langs kysten, eller når jordskjelv og naturkatastrofer rammer utsatte steder i verden.

I Bergprekenen, Matteus ev. 7, handler det bl.a. om å være trygg på at også livet er bygd på en sikker grunnvoll. Det holder ikke med å vise til gode og mektige gjerninger den dagen stormvarselet lyder. «Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.» v.24-27.

Jesus advarer mot å tro at en kan oppnå fordeler gjennom religiøse aktiviteter. Jesus lar oss ikke være i tvil om hvem som vil bli stående når dommen faller. Det er ikke de selvsikre, som synes at de mestrer alt eller som kan vise til sterke opplevelser og gode gjerninger. Det er derimot de ydmyke av hjertet, de som innrømmer at en ofte kommer til kort i det å følge Jesus, og som kjenner på egen utilstrekkelighet og stor avhengighet av Jesus. De skal få erfare Jesu egne ord: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» Matt 5,3.

Det er farlig å bygge livet på sviktende grunnlag. Det er lett å la seg friste til å følge røster som kan lede på avveie. Det ser vi dessverre mange eksempler på i dag. Man forstår og fortolker Guds Ord ut fra samfunnsutviklingen og folkemeningen, slik at det blir politisk korrekt.

I en sitatbok står: «Hvis du ikke står for noe, kommer du til å falle for hva som helst.» Det vises til Jesaja 7,9 b; «Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand», og en annen oversettelse: «Hvis du ikke står fast i troen, vil du ikke bli stående i det hele tatt.»

Vi må frimodig våge å stå for det vi tror på, og vi må stå faste på Ordets grunn. Fristelsen til sløvhet og likegyldighet i kristenlivet ligger alltid på lur. Å si ja til Jesus er å si ja til selve livet, det evige, i tro og tillit til Jesus Kristus. Det gir glede og fred med Gud i en god samvittighet. Det dreier seg alltid om et personlig forhold til Jesus.

Når alt vårt eget blir verdiløst og faller i grus, fins det en fjellgrunn, et fotfeste, og en trygg grunnvoll som aldri svikter. Klippegrunnen er Jesus Kristus og hans fullkomne frelsesverk.

Den som hører Jesu ord og gjør etter dem, blir sammenlignet med en klok mann som bygger sitt hus på fjellgrunn. «Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1Kor 3,11.

Den grunn hvorpå jeg bygger,

er Kristus og hans død;

i Kristi korses skygger

forsvinner all min nød.

Der har jeg funnet livet,

selv er jeg intet verd;

hva Jesus meg har givet,

gjør meg for Gud så kjær.

(Gerhardt)