Av Håkon C. Hartvedt
Da jeg ble født var Haakon 7. konge i Norge.
Han var en god konge, og kanskje var det derfor jeg ble oppkalt etter ham. Riktignok med å, slik at det ble Håkon, ikke Haakon. Men siden jeg var nummer sju i søskenflokken hos oss, ble jeg likevel kalt «Håkon den syvende». Det var jeg nokså stolt av.
Men i 1957, da jeg var 7 år og gikk i første klasse, døde kongen. Det var dobbelt trist for meg. Vi mistet en god konge, og tilnavnet mitt var ikke så aktuelt lenger
Egentlig kom jeg likevel fort over dette. Det som derimot er litt mer spesielt er noe annet som du snart skal få vite.
I forbindelse med kong Haakon 7.´s død ble det holdt minnegudstjenester i byens kirker, og skolebarna hadde sine egne minnegudstjenester. Jeg gikk på Ny Krohnborg skole i Bergen, og minnegudstjenesten ble holdt i St. Markus kirke. Men det var heller ikke så veldig spesielt. Det var naturlig at det ble holdt slike gudstjenester, og det var naturlig at vi på Ny Krohnborg skulle gå på gudstjeneste i St. Markus.
Solheim kirke var riktignok nærmere skolen, men når jeg sier at vi var 1800 elever på Ny Krohnborg dette året, skjønner en at det måtte en fordeling til.
Det som er spesielt er at jeg fremdeles husker hva presten snakket om, selv om jeg for lengst har glemt hvilken prest som talte ved gudstjenesten.
Presten holdt opp en stor kirkebibel og sa: – Dette er en bibel.
Så tok han en vanlig bibel, holdt den opp og sa: – Dette er også en bibel.
Deretter holdt han opp et lite eksemplar av Det Nye Testamente, og understreket: – Det er en bibel dette også, for her står det viktigste i Bibelen.
Men han stoppet ikke der, og det er dette jeg aldri skulle glemme.
Han sa: – Det er en bibel som er mindre enn dette også! sa han. Det kunne jeg ikke skjønne. Nytestamentet han hadde vist oss var jo svært lite. Men så sa han, og jeg gjetter på at du allerede vet hva jeg vil fram til.
– Den bibelen jeg nå snakker om, kaller vi «den lille bibel», sa han og leste så Johannes 3,16:
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv…»
Nå skriver vi 2016.
Nytt og nye muligheter, sier vi.
Men det siste er usikkert.
Vi vet ingenting om hvilke muligheter det nye året vil bringe.
Men vi vet at «den lille bibel» gjelder fremdeles.
Det gamle evangelium er like nytt i dag.
Skal 2016 bli det året evangeliet for alvor får slippe til i ditt liv?
Må Gud velsigne deg til å ta en slik beslutning.
