Av Jan Veiby
"Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode." Sal 110,7.
Salme 110 er en Messiansk salme. Det er en profeti om den himmelfarne og opphøyede konge - vår Herre Jesus Kristus. Han som i dag sitter ved Guds høyre hånd. Han som er vår forbeder og talsmann hos Faderen. Han som er vår yppersteprest, og representerer oss innfor Gud.
I dag sitter han på nådens trone. Nå er han konge i nådens og sannhetens rike. Siden skal han komme igjen og sette seg på sin herlighets trone. Da skal han være konge over Jakobs hus, og regjere på jorden. "For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter." 1Kor 15,25.
Om denne prestekongen heter det altså: "Av bekken (kilden) drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode." v.7. Han blir aldri trett eller utmattet. Han får alltid fornyet styrke. Årsaken ligger i dette at han drikker av kilden ved veien. Han pleier det fortrolige forholdet til sin himmelske Far. Vi ser det tydelig da han vandret her på jorden i sine kjøds dager. Når vi leser i evangeliene, finner vi stadig at han har et løftet hode. Enten han sukket, ba eller frydet seg i Den Hellige Ånd, løftet han sitt hode og så opp mot himmelen. Slik vandret han under Guds velbehag og velsignelse.
I dette ligger det også en dyp lærdom for oss. Vi som er hans etterfølgere og Guds elskede barn. Med syndens inntog i verden kom skyld og skam. Vi fikk et nedbøyd hode og sinn. Da Gud ikke godtok Kains, men Abels offer, ble Kain brennende harm (av misunnelse) og så ned. Herren sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren." 1Mos 4,5-7.
Hvorfor kunne ikke Kain se opp? Fordi det var kommet noe mellom ham og Gud. Synden har skilt oss fra Gud. Synden har bundet mennesket, slik at det ikke kan gå oppreist i åndelig forstand.
Men evangeliet om Jesu fullbrakte verk setter sjelen fri. Ordet om syndenes forlatelse i Jesu blod løser oss fra syndens trelldom. Da kan vi rette ryggen, løfte vårt hode og se hen til Gud med frimodighet. "De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam." Sal 34,6.
Så gjelder det at vi stadig drikker av bekken. Denne bekk er Guds levende ord. Det er en kilde som aldri blir tom. Guds bekk er full av vann (Sal 65,10). Ta til deg næring fra denne levende kilde. Så du kan leve og tjene Gud i ånd og sannhet.
Så drikk igjen min sjel,
dess større kraft du får,
å svinge Åndens skarpe sverd
når du i striden går.
Kom nå til kilden,
kom nå til kilden god!
Kom, drikk av livets klare flod,
så får du kraft og mot.
(T.B.Barratt, Sangboken nr. 198)
