UNESCOs styre gjorde vedtak 15.april at navnet på tempelområdet i Jerusalem skal være Burakplassen.
Det er kalt opp etter et fabeldyr som skal ha fraktet Muhammed til himmelen. Vedtaket er basert på mytologiske fortellinger i stedet for historiske fakta.
Det er underlig at en organisasjon som UNESCO, benekter en jødiske tilknytning til tempelområdet i Jerusalem. Den jødiske forbindelsen går flere tusen år tilbake i historien.
Av Kjell Dahlene
Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Sal 36:6
Miskunn er et av de ord som ruver i Bibelen vår. Det har mange former, men felles for dem alle, er at de er fylt til randen av store velsignelser. Rikdommer som Herren har villet overøse sine barn med. De bærer Guds egen signatur. Får vi se litt inn i denne storheten, fylles vårt hjerte av takk og pris til Gud.
Guds miskunn er himmelsk.
Den hadde sitt opphav i himmelen. Den er født i Guds hjerte og blir utøvd med hans kjærlige hånd. Det gamle Testamentets troende uttrykker sin store takknemlighet for denne miskunn. I alle deler skilte den seg ut fra hva de møtte i de jordiske relasjoner. Den gav bud fra en annen verden, en annen ånd og andre tanker.
av Edvard Kjelle "Fra arkivet"
Guds ord lærer tydelig at det er mange himler, ikke bare én.
Det sterkeste og klareste ord for dette, ha vi i kong Salomos bønn ved innvielsen av templet. «Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd.» 1Kong 8,27.
Ingen vet hvor mange himler det er, men i jødiske skrifter blir det nevnt opp til ti himler. Mer vanlig er det å finne sju himler nevnt, eller enda mer forenklet: tre himler!
Paulus skriver: «Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.» 2Kor 12,2.
Her hørte han «usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale». Det var det han hørte som gjorde sterkest inntrykk på ham.
avKonrad Landro
«Fra arkivet» Juni 1975
«David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?» 2Sam 9,1.
Det første vi merker oss i dette verset er at Kong David etterlyser Sauls hus. Videre hva kongen har til hensikt. Av dette vil du snart kunne se det vidunderlige, gudommelige bilde som fremstilles her.
I 1 Samuels bok kap 18-26 ser vi hvordan kong Saul i sin tid oppførte seg mot David. Gang på gang la han ham etter livet og søkte å drepe ham. Dette gjorde han uten noen reell grunn. Saul var ikke forurettet av David på noen vis. Tvert om! Men han var full av misunnelse og æresyke. I disse sykdommers kjølevann følger alltid det som ondt er: «Fra den dag så Saul stadig skjevt til David,» leser vi i vers 29.
Av Sigmund Måge
Pinse eller Pentekoste Hemera betyr som kjent «den femtiende» eller femti dager etter påske. I Moseloven (4.Mosebok 28, 26) kalles pinsen for «førstegrødens dag» og «ukenes høytid». Man feiret innhøstningen av førstegrøden og erindret avslutningen på den førtiårige ørkenvandringen.
Akkurat dette med førstegrøden korresponderer helt med den nytestamentlige pinse. Her ble Den hellige ånd utøst og Menigheten ble dannet idet tre tusen sjeler ble frelst. Alt dette kunne skje fordi den endelige og ultimate påske – Kristi offer på Golgata – nå var en realitet. Kristus hadde sonet all verdens synd.
