Av Kjell Dahlene
Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Sal 36:6
Miskunn er et av de ord som ruver i Bibelen vår. Det har mange former, men felles for dem alle, er at de er fylt til randen av store velsignelser. Rikdommer som Herren har villet overøse sine barn med. De bærer Guds egen signatur. Får vi se litt inn i denne storheten, fylles vårt hjerte av takk og pris til Gud.
Guds miskunn er himmelsk.
Den hadde sitt opphav i himmelen. Den er født i Guds hjerte og blir utøvd med hans kjærlige hånd. Det gamle Testamentets troende uttrykker sin store takknemlighet for denne miskunn. I alle deler skilte den seg ut fra hva de møtte i de jordiske relasjoner. Den gav bud fra en annen verden, en annen ånd og andre tanker.
Den første som takket for Guds miskunnhet, var Lots munn. På forunderlig vis hadde Gud forbarmet seg over og fridd Lot ut fra fordervelsen i Sodoma før Herrens straffedom rammet byen. Det var en himmelsk redningsaksjon overfor en mann som slett ikke hadde fortjent det. Ved Guds miskunn unngikk han de mektige domskreftene og ble ført i trygghet.
Stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. 1 Mos 19:19
Andre gang er det Elieser, tjeneren til Abraham om bruker det i sin lovprisning. På forunderlig vis hadde Gud ført ham til Mesopotamia og ledet ham rett til Betuel, nevøen til Abraham. Han var inderlig klar over at Herren hadde ledet hans skritt.
Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført meg på rett vei til min herres slektninger.(1 Mos 24:27)
Herren hadde lovet å velsigne Abraham og hans ætt. Den er styrt fra himmelen, men viser seg konkret i Guds ledelse under oppdraget til Elieser.
Herrens miskunn mot slekten var en ledestjerne under skiftende tider og forhold.
Da skal Herren din Gud holde fast ved den pakten og den miskunn han har lovt dine fedre med ed.(5Mos 7:12)
Den himmelske dimensjonen ved Guds miskunn har et liggende 8-tall etter seg. Det er tegnet for uendelighet. Himmelen har hele slekten for øye. Derfor er Herrens miskunn fra evighet til evighet. Den er født i Guds himmel og når sin fullendelse i Guds himmel da himmel og jord smelter sammen, og alle som fikk oppleve Guds miskunn, skal for evig prise ham.
Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn(Sal 103:17)
Et av de store løftene i Guds ord som blir gjentatt og gjentatt er:
og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. (2 Mos 20:6)
Han lar miskunn vare gjennom tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. 2 Mos 34:7. Jmf 5 Mos 5:10; 7:9. Jerm 32:18
I tillegg har vi de mange løfter som strekker seg gjennom generasjonene – fra slekt til slekt.
For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt. Sal 100:5
Slik taler han som er evig og ikke kan forandre seg.
Midt i denne rekken fra slekt til slekt står Han, Jesus Kristus, som ER og VISER Guds miskunn i denne verden. Maria ble betrodd å føre ham inn i denne vår verden. Med glede bryter hun ut:
Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.(Luk 1:50)
Gjennom hele hans liv og gjerning lød nødropene mot ham, de utrakte hender, de tårevåte kinn og de indre skrik trengte seg fram til ham: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over oss. Ordene hans og de velsignede hender brakt nytt liv, renselse, hjelp og tilgivelse for syndene. Himmelen var nær. I møte med Jesus, i hans miskunn var himmelen kommet like inn til dem. I ham var himmelens fylde av miskunn.
