Troverdige vitner
av Konrad Landro
"Fra arkivet, april 1980"
Et troverdige vitne bygger ikke på antagelser. I en rettssak vil et slikt vitne være særlig utslagsgivende. Vi godtar heller ikke myter, antagelser eller eventyr.
Et troverdig vitne er en som taler om det han har sett og hørt. Selv det kan være tvilsomt, dersom han er alene om det som sett og hørt. Som oftes må det flere vitner til.
I 1Joh 1, 1-3 leser vi om vitner. «Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord. ... og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss – ...det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere.»
Dette er ikke tatt ut av luften. Det er ikke eventyr. Det er heller uke tillært teologi. Nei, dette er et troverdige vitner som forkynner det de har sett g hørt.
ORDET OM KORSET
av Sigmund Måge
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1. Kor. 1, 18
Det hender en hører det sagt at det var en feiltakelse at Jesus ble korsfestet. Tenk at en så god person måtte lide dette! Han som var så omsorgsfull og som var et strålende eksempel til etterfølgelse! Det siste her er jo helt sant. Han var fullkomment god. Den beste som har betrådt denne verden.
Men hva sier Jesus selv om sin lidelse og død? Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. Johs. 12, 27 I sin samtale med Nikodemus sier Jesus; Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Johs. 3,14-15 Videre står det i Johs. 10,11: Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
Hva sier Bibelen om endetiden og de siste dager? Del 6.
Av Stig Andreasson
Lovløshetens hemmelighet er alt virksom” (2 Tess.2:7).
I forrige artikkel belyste vi hvordan lovløsheten og normløsheten, ifølge Jesu egne ord, vil ta overhånd mot slutten av vår tidsalder. Denne gang skal vi rette søkelyset imot konkrete trender i vår del av verden.
.
I vår postmoderne tid blir det mer og mer vanlig at man unngår å snakke om normalt og unormalt”, likeså egenskaper som ”mannlig og kvinnelig”. I den svenske førskoles læreplan står det: ”Førskolen skal motvirke tradisjonelle kjønnsmønstre og kjønnsroller”. Disse betraktes som gammeldagse og utdaterte.
I en kommunal barnehage i Stockholm unngår personalet å bruke ord som «han» eller «hun» om barna. De gir dem felleskjønnsbetegnelsen ”hen”. De tiltales også som «kompiser», eller «venner», istedenfor «gutter» og «jenter». Tanken er at full likestilling kan oppnås bare dersom man visker ut selve idéen om kjønn. ”Vanligvis leker jenter med dukker og gutter med biler. Hos oss blander vi lekene sammen, slik at alle lekene blir like naturlig å leke med, enten man er gutt eller jente”, forteller rektoren.
Glede på Framnes og i himmelen
28.juni-3.juli var Evangelistens Bibelkonferanse på Framnes.
Tilbakemeldingene fra stevnet er gode og det er mange ting å være takknemlige for.
Det var rundt en 280 faste deltakere og mange kom på dagsbesøk. De kom med forventing til stevnet.
Det var bibeltimer og kveldsmøter. Men også musikkmøte, hageselskap og en mer uformell kvelds-samling.
Det var rundt en 90 stk av barn og ungdom på konferansen. Alt dette forteller om stor aktivitet på Framnes denne uken. Det ble minnerike dager for liten og stor.
Davidsstjernen
Den 28.okt 1948 ble Israels nasjonale flagg bestemt. På den hvite bakgrunnen er det to blå striper med Davidsstjernen i midten.
Det har en historisk og profetisk betydning for Israel.
Stjernen i flagget har også en gammel historikk og har alltid fulgt Israels folk. Den har sin bakgrunn i oppfyllelsen av Bileams profeti: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel». 4Mos 24,17.
Davidsstjernen er også en Messias stjerne! Den eldste omtalen av Davidsstjernen er fra det 9. århundre før Kristus og i det siste århundre før Jesus, ble mange bygninger utstyrt med dette symbolet. Synagogen i Kapernaum var dekorert både med Davidsstjernen, Paktens ark og den sjuarmede lysestaken. Lysestaken og Paktens ark stod i templet, men stjernen var utrykk for håpet for Messias komme!
Himmelens miskunn når oss III
Av Kjell Dahlene
Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Sal 36:6
Guds miskunn når like til himmelen. Jesus har åpnet veien ved sitt blod – en ny og levende vei. Veien går både fra jorden til himmelen og fra himmelen til jorden.
Herren viste stor miskunn mot Jakob i Betel. Han hadde flyktet fra barndomshjemmet. Men der reiste Herren i et syn en himmelstige over ham. På stigen steg Guds engler opp og ned og viste Guds miskunn i Betel, - det sted hvor Gud bor. 1 Mos 28:12.
Den som har tatt imot Jesus, har han gjort til sitt Betel. Han har reist en himmelstige. Natanael og de andre disiplene får høre:
Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen. Joh 1:51
HER ER MEIR ENN SALOMO 2
av Kjell Furnes
Vi skal i dag sjå nærmere på Jesu påstand i samtale med dei skriftlærde og fariserarane der han slo fast: Her er meir enn Salomo. Korleis kunne han det?
Kunne det framvisast noko større enn Salomo i hans visdom, rikdom og hans fantastiske byggverk? I første artikkel såg vi Kristi visdom samanlikna med Salomo i hans visdom. Mykje kunne seiast om dette, men vi nemnde berre kort Kristi visdom i skapingsakta, i korset og forsoninga og hans visdom for det gode liv her på jord.
Det var mykje som vakte undring hos Dronninga av Saba, m.a. det fantastiske byggverket som var reist. Men er der då eit byggverk i Kristus som overgår dette? Ja, sannleg!
«I din hånd er mine tider»
Av Eivind Flå
Salme 31,16: «I Din hånd er mine tider.»
Salme 90,12: «Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte.»
Ef 5,16: «… så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde.»
Alt hva Herren har gitt oss, hører Ham til. Han som har skapt vårt liv, er også Livets Herre! Livets dypeste mening finner vi derfor i å leve i et nært og fortrolig samfunn med Ham.
«Om livets korthet», heter en av den berømte Senecas epistler. Vår tilmålte tid her på jord er kort og flyktig. Job minner oss om livets forgjengelighet og våre «få levedager … fulle av uro» (Job 14,1). Det er ille at «ting tar tid». Verre oppleves det kanskje at «ting går tapt». Jesus minner oss i Matt 16,9 om de jordiske skatter, hvor «møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler». Det eneste som ikke går til grunne er Herren og Hans ord. I Salme 119,89 sies det: «Til evig tid, Herre, står Ditt ord fast i himmelen.»
Å få være til velsignelse!
Av Ivar Gjerdi
Guds rike er et nåderike!Jesus ønsker å vise oss Guds herlighet og vesen, han som er «full av nåde og sannhet». (Joh. 1,14) Det er fortsatt nådetid. «Min nåde er nok for deg!» Ap.gj. 12,9. Dette er selve grunnlaget for alt kristent liv og tjeneste.
På Jerusalems murer
Jeg tenker ofte på arbeidsmannen Baruk. Det står om han i Nehemjaboken. Sammen med arbeidskameratene var han opptatt med å bygge opp igjen muren omkring Jerusalem.
Dette arbeidet møtte stor motstand. Det ble gjort uttallige forsøk på å få forhindret fullførelsen av arbeidet. Men de stod i mot. «Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg: «Kom, la oss møtes i Hakkefirim i Ono-dalen.» De hadde tenkt å skade meg.Jeg sendte budbærere til dem med svaret: «Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og dro ned til dere.» Fire ganger sendte de samme bud, og hver gang ga jeg samme svar.» Nehemja 6, 2-4.
Side 78 av 132
