Av Stig Andreasson

Lovløshetens hemmelighet er alt virksom” (2 Tess.2:7).

I forrige artikkel belyste vi hvordan lovløsheten og normløsheten, ifølge Jesu egne ord, vil ta overhånd mot slutten av vår tidsalder. Denne gang skal vi rette søkelyset imot konkrete trender i vår del av verden.

.

I vår postmoderne tid blir det mer og mer vanlig at man unngår å snakke om normalt og unormalt”, likeså egenskaper som ”mannlig og kvinnelig”. I den svenske førskoles læreplan står det: ”Førskolen skal motvirke tradisjonelle kjønnsmønstre og kjønnsroller”. Disse betraktes som gammeldagse og utdaterte.

I en kommunal barnehage i Stockholm unngår personalet å bruke ord som «han» eller «hun» om barna. De gir dem felleskjønnsbetegnelsen ”hen”. De tiltales også som «kompiser», eller «venner», istedenfor «gutter» og «jenter». Tanken er at full likestilling kan oppnås bare dersom man visker ut selve idéen om kjønn. ”Vanligvis leker jenter med dukker og gutter med biler. Hos oss blander vi lekene sammen, slik at alle lekene blir like naturlig å leke med, enten man er gutt eller jente”, forteller rektoren.

Dette er likestillingshysteri!

Man understreker at alle skal behandles likt –men ikke i første hånd med lik omsorg – men alle skall behandles kjønnsnøytralt eller rent av kjønnsløst. Hvert år fødes det 10–12 barn med ubestemmelig kjønn i Norge. Dette kalles DSD (Disorder of Sex Development), altså en forstyrrelse av kjønnsutviklingen.

Vi lever jo i en verden hvor normale livslover iblant slår feil. Barn med åpen gane, klumpfot, seks fingrer eller Downs syndrom blir også født. Ingenting av dette fratar dem deres fulle menneskeverd. Slike mennesker må vi møte med stor kjærlighet, selv om vi ikke forstår årsaken til deres uvanlige situasjon. Men fordi noen få blir født med et problem vedrørende sin kjønnsidentitet blir det urimelig å behandle alle barn i en barnehage som kjønnsløse for ikke å diskriminere et forsvinnende lite mindretall.

De som i tenårene og i voksen alder har et følelsesliv som ikke harmoniserer med deres biologiske kjønn har et annerledes identitetsproblem. Men også for disse finnes det hjelp og befrielse. Blant dem som ikke skal arve Guds rike nevner apostelen avgudsdyrkere, drankere, homoseksuelle, pengegriske osv. Siden tillegger han: ”Slik var en gang noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliggjort.” Slik var dere! Men slik er de ikke lenger! En forvandling hadde skjedd.

De bibelske kjønnsmønstrene og kjønnsrollene er uten tvil de eneste fornuftige.

En frikirkepastor fikk følgende spørsmål fra en skoleelev: ”Hvordan ser dere på kjønnsrollene i deres menighet”? Pastoren svarte : ”I vår menighet har vi det slik at det er kvinnene som ammer de små nyfødte barna”. Det ble ingen fler spørsmål i emnet.

Da den nye loven om kjønnsnøytralt ekteskap ble vedtatt i det franske parlament protesterte hundretusentalls mennesker på gatene med store plakater hvis tekst faktisk rimet på fransk: ”Pappa og mamma – ingenting er bedre for et barn”! Alle normale mennesker er vel enige i det! Men fordi alt går mot sin oppløsning i endetiden er disse guddommelige grunnvollene for kjønnsroller og familieliv truet i dag. Men Gud gir kraft til dem som våger å stå for sannheten også i denne tiden.