Den 28.okt 1948 ble Israels nasjonale flagg bestemt. På den hvite bakgrunnen er det to blå striper med Davidsstjernen i midten.
Det har en historisk og profetisk betydning for Israel.
Stjernen i flagget har også en gammel historikk og har alltid fulgt Israels folk. Den har sin bakgrunn i oppfyllelsen av Bileams profeti: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel». 4Mos 24,17.
Davidsstjernen er også en Messias stjerne! Den eldste omtalen av Davidsstjernen er fra det 9. århundre før Kristus og i det siste århundre før Jesus, ble mange bygninger utstyrt med dette symbolet. Synagogen i Kapernaum var dekorert både med Davidsstjernen, Paktens ark og den sjuarmede lysestaken. Lysestaken og Paktens ark stod i templet, men stjernen var utrykk for håpet for Messias komme!
Davidsstjernen er på hebraisk kjent som Megan David – Davids skjold.
Da David skulle finne et symbol for sin hær, tok han de to bokstavene D i navnet sitt og sette dem over hverandre. Det er ingen vokaler i det hebraiske skriftspråket.
De seks små trekantene i Davidsstjernen blir sett på symboler på de seks arbeids dager, eller de seks tusen år som skulle gå før den messianske tidsalder.
Midten i stjernen er utrykk for den sjuende dagen, eller det sjuende tusenåret, - fredsriket for Israel.
Under den 2.verdenskrig ble jødene i Tyskland og Frankrike tvunget til å gå med en gul davidstjerne på sine ytterklær. Dette ble vedtatt som lov i Nürnberg 1935 og sett på som «den endelige løsningen på jødespørsmålet».
I dag er Davidsstjernen det sentrale symbolet i Israels flagg. Hvert Israels flagg forteller at staten Israel lever og at håpet om Messias ikke vil bli gjort til skamme!
Davidsstjernen er mer enn bare David. Den er håpet om Messias sitt komme! «Og da de så stjernen, ble de over all måte glade.» Mt 2,10
