av Sigmund Måge
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1. Kor. 1, 18
Det hender en hører det sagt at det var en feiltakelse at Jesus ble korsfestet. Tenk at en så god person måtte lide dette! Han som var så omsorgsfull og som var et strålende eksempel til etterfølgelse! Det siste her er jo helt sant. Han var fullkomment god. Den beste som har betrådt denne verden.
Men hva sier Jesus selv om sin lidelse og død? Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. Johs. 12, 27 I sin samtale med Nikodemus sier Jesus; Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Johs. 3,14-15 Videre står det i Johs. 10,11: Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
I samtale med sine disipler sa Jesus gjentatte ganger at han skulle lide døden og oppstå tredje dagen. (Mat. 16,21 - 17,23 - Mark, 8, 31 blant andre steder). Det at disiplene ikke helt fattet dette, hadde nok en guddommelig hensikt.
Når Jesus led den grufulle korsdøden, så var dette alene for å sone verdens synd. For at du og jeg sammen med Nikodemus, Paulus og millioner av andre troende skulle bli frelst. Hele menneskeheten var under forbannelse. Jesus døde i vårt sted. Og ikke hvilken som helst død – men døden på korset. Galaterbrevet 3, 13 forklarer hvorfor. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Det er nesten ikke til å fatte at Jesus måtte lide korsdøden og bli en forbannelse for oss. Men det var nødvendig for at Guds rettferdighet og hellighet skulle ivaretas. Derfor opplevde Jesus det forferdelige: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Mat 27, 46.
Ved at vi er kommet i et rett forhold til Jesus heter det nå: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom. 8, 1-2
De fleste blant den store mengden av mennesker rundt Kristi kors så på hendelsen som et nederlag for ham. Men det var det helt motsatte. Jesus vant en mektig seier akkurat idet han døde. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol. 2,15 Og verset før forteller oss om hvilke herlige konsekvenser Kristi død på korset fikk for oss: Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
Nikodemus ble en Jesu etterfølger den natten han fikk høre om Menneskesønnen som skulle opphøyes slik som slangen i ørkenen (Johs.3.). Hans takknemlighet viste seg i gjerning da han sammen med Josef av Arimatea sørget for at Jesu legeme ble lagt i grav.
Den som har sett litt av betydningen av Kristi kors, kan ikke annet enn å bli fylt av takknemlighet til ham som hang der. Paulus er en av disse. Hør! For jeg vil ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 1. Kor. 2,2. eller ....men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 1.Kor. 1,23
Ja, men nå er du vel noe ensidig Paulus? Nei! Paulus var slett ikke ensidig. Han kunne fortelle følgende overfor menigheten i Efesus; For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. Ap.gj. 20, 27. For et privilegium for menigheten i Efesus – tenk hele Guds råd. Men uansett hva han forkynte, så ble hovedsaken Kristi kors.
Hvis vi går til Bibelens siste bok, Åpenbaringen og kikker litt inn i fremtiden, så kan vi få kjennskap til hva som er hovedsaken i himmelen. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt. Åp. 5,9.
Dette gamle, ærverdige kors skal for meg For Guds domstol en gang og en evighet lang
Tenne lysning i dødsskyggens natt. Skal det være min sang og min skatt.
