Av Bernt Falkum

Den danske biskopen Georg S. Geil forteller om en prest som en gang lot sitt ferdige konfirmant-kull svare skriftlig på noen spørsmål. Et av spørsmålene lød slik: Hva tror du jeg har villet med disse konfirmasjonstimene? En av konfirmantene svarte: «Du har villet lære oss at Gud aldri kaster oss på dør når vi kommer.» Godt svart!

I en radioandakt hørte vi om en dame som ønsket seg en jobb der hun kunne være til mer glede for sine medmennesker. Ønsket ble oppfylt. Hun ble ansatt i Norsk Tipping A/S, og hennes oppgave ble bl.a. å kontakte heldige vinnere.

 Av Sigmund Måge



Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 2. Kor. 4,16.

av Cecilie Urhaug

 I den fantastiske bibelen vår kan vi lese om en mann som heter Bartimeus. Ikke den første du hadde tenkt på at det stod om i Bibelen, sant?! Nei, for det står ikke veldig mye om han. Men det lille som står kan fortelle og lære oss noe.

av Per Tveten

Ja, ja. Nytt år igjen! Også dette året må jeg møte akkurat sånn jeg er, og med den jeg er. Livet mitt. Hverdagen min. Og med min syndige, svake og svikefulle natur.  Året som ligger bak, har jeg fått leve med min Frelser og venn. Han har tatt ansvar for meg innfor Gud, og har vært hele min rettferdighet. Å få tilhøre Jesus, har vært det største. Men hva så med året som ligger foran? Jo også der, ligger det sterke løfter. Han vil være «Mitt livs vern» står det. Verset der dette står, har 3 forskjellige uttrykk på Herren.                                                                 

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?»  Salme   27,1                                                                                    

Mitt lys, og min frelse. To vidunderlige sannheter. Det får ligge nå, men idag altså: «Mitt livs vern» Mange av oss er godt kjent med både vernesko, vernebukse, og vernebriller. Hvilken funksjon har de? Jo, det sier seg selv: De skal verne deg. Verne deg mot ytre fare. Så kubben ikke skader tåa di. Så sagkjeden ikke går i låret. Og så flisa ikke treffer øyet. De verner deg! Jeg synes det er så flott å lese at Herren er «Mitt livs vern» Den som vil verne livet mitt altså. Verne livet mot ytre fare! En som vil stelle med meg, sånn at jeg får bli bevart i livet med Han!

Avhengig av han!                                                                                                                                     

Vi merker verdens dragning på hjerte. Den onde kommer ofte med ting som frister. Han har bare kommet for å stjele, myrde og ødelegge, sier Bibelen, men han gjør det på en måte som ikke oppleves så farlig. Tvært imot. Det både frister, treffer og smaker. Tida vi lever i, bombarderer oss med det som er skittent og ureint. Og så jeg da, som er så svak og ettergivende. Som ikke evner å ta meg sammen, eller velge rett. En ting blir veldig klart for meg: Skal jeg nå fram, skal jeg bli bevart og nå Himmelen, da er jeg så helt avhengig av Herrens bevarende kraft. Han som vil være «mitt livs vern» Livet jeg fikk av Jesus, livet – det evige, det han vant meg på Golgata år 33, alt hva jeg fikk av han, det vil han bevare, verne og holde friskt for meg, òg i det kommende år. Jeg skal få åpen min Bibel, lese hans Ord, og fylle meg med hans budskap, og han vil holde sine evige frelser-armer rundt meg. Mang en konfirmant fikk Fil 1.6 som sitt ord på konfirmasjonsdagen. Idag vil jeg gi det til deg: «Og jeg er fullt viss på dette, at han som begynte en god gjerning, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag» For et løfte.. til deg.. i møte med et nytt år.

«Da det ble mangel»                                                                                                                                

Til slutt: Gjennom dette livet kjenner en sann kristen på to ting. Både mangel, og overflod. I Joh 2, er det bryllup. Jesus, hans mor, og mange av vennene er der. Merk deg at første gang det spørres etter Jesus i det selskapet, er «da det ble mangel på vin» Da kom spørsmålet: Hvor er Jesus? Da trang de han! Jeg er ikke så redd for mennesker som kjenner på mangel i sitt liv. Enhver ærlig kristen, gjør det. Men da gjelder det å ha to tanker i hode samtidig. Joda, den jeg er i min gamle natur, der er det mangler i alle retninger, men: Redningen i Jesus, der har jeg plutselig overflod. Det bugner. Og jeg er uendelig rik. Hans verk for meg, er evig godt nok. Godt nytt år, sammen med din Frelser.