Av Edvard Foss
Anaton Strand, mangeårig forkynner og senere Finnmarksekretær i det som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund, fortalte en gang følgende fra en møteuke et sted i vårt langstrakte land. «I hjemmet jeg bodde denne uken, kom mannen i huset til å nevne sin far: «Han er kommunist og langt fra positiv til alt som heter kristendom». Dette var en nød for sønnen, at far ikke ville ha med Jesus å gjøre.
Dagen etter ble Anaton minnet å besøke faren som bodde noen hundre meter unna. Han banket på, mannen kom ut og Anaton fortalte hvem han var og hvor han bodde, før han så stilte kommunistfaren et personlig spørsmål: «Har du noen gang tenkt slik det står i bibelen: Det er ingen som spør etter min sjel? (Salme 142,5). Dette spørsmålet åpnet opp for en samtale som førte til at innen sønnen kom hjem fra arbeid denne dagen, hadde far gitt seg over til Gud. Det var en som spurte etter hans sjel.
Kanskje tenkte Sakkeus også slik der han klatret opp i morbærtreet, nede i Jeriko, med et ønske om å se Jesus. Han hadde gjerne hørt om ham, og nå ønsket han å se hvem Jesus var, ja lære ham å kjenne. Sakkeus var ingen velsett mann i Jeriko. Alle kjente ham, overtolleren som tjente okkupasjonsmakten, og som i tillegg krevde mer skatte enn vanlig takst. Penger som havnet i hans sin egen lomme. Han var en mann folk så ned på og helst ikke ville ha noe med å gjøre. De unngikk ham. Tyven og «landsforræderen». Ingen spurte etter hans sjel, han som tydeligvis lengtet etter Jesus.
Jesus er annerledes. Han gjør ikke forskjell på folk. «Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær, Han kan frelse nå og her, Jesu vil ha alle.» Også slike som Sakkeus ,- en syndig mann. Folk i Jeriko betraktet ham ikke bare som en synder, men som en syndig mann. En mann med et syndig liv. I noen bibeloversettelser brukes utrykk som «en beryktet synder, et så dårlig menneske». Dette var attesten folk i Jeriko gav Sakkeus, men av de mange i byen var det ham Jesus tok inn hos. Blant de mange så han den ene. Slik er Jesus. Han bryr seg om alle mennesker, også de dypest falne, for alle mennesker har en sjel som skal leve evig. Og det er i evigheten vi skal være lengst.
Derfor måtte han også veien om kvinnen ved Sykars brønn (Joh 4). Også hun med et syndefullt liv. Foraktet av andre, men ikke av Jesus. Dyrebar i hans øyne. Derfor hadde han, da han hang på korset, omsorg for en røver, en drapsmann, like inn ved grensen til evigheten. «Han glemte seg selv mitt i døden, han glemte sin tornfulle vei, han så kun på menneskenøden, å tenk det var allting for meg»
Den som leser bibelen, vil oppdage at Jesus nevnes med mange forskjellige navn. Et av dem er dette, gitt ham av hans motstandere som et klengenavn: «Toller og synderes venn» (Luk 7,34). Et vidunderlig navn som sier oss noen om hvem og hvordan Jesus er. Sangeren uttrykker det slik: «Det beste navn på Jesus, er Jesus synders venn. Det beste navn på Jesus er dette navn igjen».
Navnet passer så godt på Jesus, han bærer det med rette. Han som kom til verden for å frelse syndere. Som tok på seg all vår synd og skyld som sin og ved sin død på korset gjorde opp for alt sammen. Et fullkomment og fullstendig oppgjør. Så fullkomment at Gud er fornøyd. Frelsen ble fullført for alle ved Jesu død. Ingen har større kjærlighet enn den som sette sitt liv til for sine venner.
Synderes venn. Da er han også min venn, han som en dag kom til min dør, og spurte etter min sjel. Spurte fordi han i sin kjærlighet ville gi frelse og evig liv til en som trengte det.
«Jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve
Det finnes intet alternativ, det nytter ikke å streve
Fordi jeg lever så milevidt i fra Guds vilje med livet mitt.
Fikk jeg dommen slik lød den
Du skal dømmes til døden»
«Tenk jeg skal ikke dø fordi Jesus død i stede
All min dødsangst er nå forbi den er byttet med glede».
Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse, spør i dag etter din sjel. Ikke for å ta, men for å gi. Frelse og evig liv. Du er elsket av Gud.
