Av Johnn Hardang
LILLEBROR
Jesus kjente velsignelsen det er å ha en lillebror. Han hadde faktisk fire små brødre. To av dem er representert i Det Nye Testamente som forfattere av hvert sitt brev: Jakob skrev Jakobs Brev. Og Judas skrev Judas’ Brev.
Det må ha vært en spesiell opplevelse for disse brødrene da de oppdaget at deres egen storebror også var Guds Sønn og verdens frelser. Men det skjedde og det kom de til tro på.
Misjonsrapport fra Harald Kjevik:
”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2,49.
Det er en litt underlig historie Raimo Juhani i Evangelisten’s Helping Hand (EHH) ga oss innblikk i nylig. Det første bibelordet som rant meg i hug – var faktisk det siterte fra Lukas andre kapittel. Mai måned har de siste årene vært tiden for den store samlingen for barn og unge i Krishnunipalen, VBS (Vacation Bible School) har de kalt den, og den har funnet sted i mai måned, fordi dette er skoleferiemåneden i India. Men akkurat i år ble den avlyst på grunn av byggearbeidene på den store kirken på stasjonsområdet. Det ville være for farlig å ha over 800 barn vrimlende rundt på en farlig byggeplass.
Men noe må ha sviktet i informasjonen, for da den tradisjonelle tiden kom for den ”årvisse” samlingen, begynte barna bare å strømme på.
Av Edvard Kjelle
Evangelisten 15. juni 1967:
Israel har atter vært kringsatt av fiender på alle kanter, og de kom med aller verste trusler om total utslettelse av Israel. Etter FN-troppenes tilbaketrekning fra Gazastripen, var krigen uunngåelig. Atter en gang har lille David vunnet over kjempen Goliat, til verdens store forundring. Men det som aller mest opptar hver våken bibelleser, er den kjensgjerning at hele Jerusalem nå er på Israels hender.
Av Ingeborg Liland
Evangelisten 1. september 1961:
”Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!” Sal 27,14.
”Bi på Herren!” (Gml. overs.)
Det var nok ikke lett for den livlige og impulsive David å vente. Ikke underlig at han både i begynnelsen og slutten av setningen minner seg selv om dette.
Salme 119,19: ”Jeg er en gjest på jorden.”
1Pet 2,11: ”Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.”
Guds folk har alltid vært, og er fortsatt, pilegrimer i denne verden. Vi er gjester på hjemvei mot et annet land. Om trosheltene i Hebr 11 står det så talende i vers 13: ”De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” På denne måten ga de også til kjenne at de søkte et annet fedreland. Om Abraham står det i vers 10: ”Han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.” Og om Abrahams sønn, Isak, står det i 1Mos 26,3: ”Opphold deg som fremmed her i landet.”
