De lidendes fyrstinne
6. oktober
De lidendes fyrstinne
På midten av 1800-tallet hadde Det svenske kongehus en prinsesse som ble beæret med det skjønne tilnavnet «De lidendes fyrstinne.» Det var prinsesse Eugenie. Etter en krise i 1852 der hun fikk en helsemessig knekk, konsentrerte hun sin virksomhet om kunst, veldedighet og religiøst arbeid. Hun solgte en rekke av juvelene sine og benyttet store deler av sin formue til blant annet bygging av barnehjem og sykehjem. Det ble også holdt vekkelsesmøter i prinsessens leilighet på slottet, hvor en rekke personer fra aristokratiet deltok.
Herlig å se at Gud bruker hvem han vil – også prinsesser, i sin tjeneste.
Sangens vitnesbyrd
5. oktober
Sangens vitnesbyrd
Under en gruveulykke i England ble flere arbeidere levende begravd. Etter store anstrengelser hørte en etter noen dager en lyd der inne fra gruven. «Er det noen der inne?» ropte en av arbeiderne. «Ja,» kom svaret meget svakt. «Er du kommet til skade?» «Ja, føttene mine er blitt knust.» «Er du alene?» «Nei, Jesus er hos meg. Jeg lærte ham å kjenne her nede gjennom en sang som min mor lærte meg. Han vil bli hos meg til min sjel går inn i de evige boliger.»
Deretter sang han et vers fra «Klippe, du som brast for meg.» Dagen etter fant de ham. Hendene hans var foldet og ansiktet hans vitnet om en dyp, stille fred. Han var berget inn i fredens hjem.
En frelsesbønn
3. oktober
En frelsesbønn
De neste dagene vil jeg trekke fram litt rundt sangen «Klippe, du som brast for meg». Sangen er skrevet av Augustus Montague Toplady på slutten av 1700-tallet. «En dag gikk han på en smal sti ute ved havet. Plutselig satte det inn med et fryktelig uvær med lyn og torden. Etter store anstrengelser fikk han øye på en kløft. Han krøp inn i klipperiften og fikk tak over hodet. Nå var han trygg. Men som han betraktet uværet som raste, kom ordene fra 1. Kor. 10, 4 til ham: «- og klippen var Kristus». Og så fødtes sangen ord for ord. «Klippe, du som brast for meg...»
En fantastisk tekst som også er en frelsesbønn. Ber du denne teksten og mener det, blir du frelst.
Siste sang
4. oktober
Siste sang
I dag tar vi med litt mer rundt sangen: «Klippe, du som brast for meg.»
En av Londons beste sangere ble under verdenskrigen såret ved Marne. Han ble truffet av en kule, som trengte igjennom nakken og ble sittende fast i hans hals. Legen konstaterte at tungen måtte opereres bort om livet skulle reddes. Da svarte mannen: «Jeg har vært sanger i 20 år, og nå vil jeg gjerne for siste gang synge en sang.» Legen tillot dette, og den sårede sang «Rock of ages, cleft for me», «Klippe, du som brast for meg».
Det var det siste han kunne synge. Så sang han denne sangen som et sterkt vitnebyrd om sin tro.
Reddet i ellevte time
2. oktober
Reddet i ellevte time
En sønn var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hun maste aldri på ham, men gikk bønneveien. Da sønnen ble sendt i krigen, sa mor: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?» En dag fikk hun vite at han var falt. Ordet «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men ute på slagmarken kom sønnen mors siste ord i hu, tok imot og ble frelst. Dette måtte mor få vite. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.
