Av Konrad Landro

”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Rom 5,10.

Dette uttrykket finner vi her i forbindelse med Jesu liv. ”…skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Denne vidunderlige sannhet er så viktig og dyrebar for troende mennesker at ingen bør gå glipp av den. Dersom du får nåde til å se hva Jesu liv betyr for deg, vil du frigjøres fra alt selvstrev og slutte med å forbedre den gamle Adam.

Jesu liv i denne forbindelse er ikke det liv han levde her på jorden. Han kom nemlig ikke til jorden for å leve. Nei, for da kan du være viss på at han hadde vært her lenger enn 33 år. Hvem skulle makte å ta hans liv? Selv sa han: ”…jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv.” Joh 10,17-18. Hans oppgave her var ikke å leve, men å dø. Ja, i sannhet en forunderlig død. En stedfortreders død. ”Når en er død for alle, så har de alle dødd.” 2Kor 5,14.

Her ser du min dødsannonse. Da Kristus døde, døde også jeg. Jeg døde med Ham. ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.” Gal 2,20. Dette er så veldig at det kan vanskelig forklares.

”Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet… og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.” 1Kor 15, v.14,17 og 18. Det vil si at hvis ikke Kristus kom lenger enn til døden, da var dette veldige verk helt verdiløst, helt forgjeves. Men så står det skrevet så herlig og triumferende i v.20: ”Men nå er Kristus oppstått.”

Han er ikke lenger i graven.

Han lever, han lever ennu.

Han vandrer i seierens rike.

Min sjel, hvorfor sørger da du?

Med Jesu liv menes altså det liv han nå lever i det himmelske tabernakel. Der lever han nemlig nå ”for vår skyld”. Heb 9,24. Og ”…ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Kunne altså hans død virke så meget da vi var fiender, så skal hans liv virke så meget mer etter at vi ble forlikt.

Kan du gripe dette, min venn? Gripe det i tro? Her fremstilles nemlig din sanne stedfortreder. En stedfortreder som ikke bare døde din død, men like sikkert lever ditt liv. Ble hans død godtgjort hos Gud for å være din død, så er hans liv i dag så meget mer godtatt hos Gud for å være ditt liv.

Vår sak hos Gud er altså fullt og helt avhengig av Jesus. Tviler du på ham? Jeg mener, tviler du på at han greier å leve det frelsende liv som Bibelen forsikrer deg? Han er heldigvis ikke avhengig av din og min tro i så måte. Han lever ditt liv. ”Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.” Heb 7,25. ”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med ham i herlighet.” Kol 3,3-4.

I herligheten skal du i all evighet ikke et øyeblikk få ta deg selv i hånden og takke for at du kom dit, men hele æren og prisen og takken skal gå til Gud som sitter på tronen, og Lammet.

Et godt ønske til slutt: Det er at om du nå ville bli like opptatt av Jesu liv som du til i dag har vært opptatt med ditt eget liv, da var det ikke lenge før Herren hadde sett øyne som stråler av glede.