Si nei for å si ja.

Si nei for å si ja.

I en humørfylt lege-historie fortelles det at en mann kom til legen og sa: «Jeg har brukket armen på to steder.» Da svarer legen med et glimt i øyet før han ser på armen: «Du får holde deg unna de to stedene da!» Ja, slik kan gode replikk-makere si det.

Seriøst sett ER det ting vi skal holde oss unna. Noe vi må si nei til for å kunne si ja til noe bedre.

I Salme 1,1-3 leser vi: «Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudelige folks råd og ikke står på syndernes vei eller sitter på spotternes sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.»

Vi sier nei til å vike fra Guds Ord. Men ja til Guds gode vilje.

Den hvite flokk

Den hvite flokk

«I Musikklaget sine første leveår hadde vi ikke kopieringsmaskin, fortalte Jakob. Derfor måtte vi skrive av originalen med tusjblekk og penn, og det ble lett en klatt både her og der. Litt humørfylt ble det da en av musikerne beklaget at han hadde fått en stor, svart flekk på «Den store hvite flokk»».

– – – 

Nå var dette en flekk på et notepapir, men Den store hvite flokk kan vi lese om i Johs. Åp. 7,9: «De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.»

 Vi kan få tvettet våre klær hvite i Lammets blod. Det skjer når vi tar imot Jesus. Derfor skriver Johannes: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Johs. 1, 29)

Mat

Mat

Litteraturhistorikeren Francis Bull ble like etter krigen intervjuet om sine inntrykk fra fangenskapet på Grini, og trakk fram også de lyse sidene. ­«Men det elendige kostholdet har De vel ikke mye godt å si om?» «Vel,» sa Francis Bull, «det er utrolig hvor godt vond mat smaker bare en har tilstrekkelig lite av den.»

Åndelig sett snakker vi om at Bibelen er mat, og at det er god mat for vår sjel. Men vi må nok innrømme at vi altfor lett blir for lite opptatt av vår åndelige føde. Men se hvordan det er hos kristne der Bibler er mangelvare. Det er sterkt å lese hva de ofrer for å få tak i en.
--

Også åndelig sett er «sulten den beste kokk».

Fokus

Fokus

Under de første olympiadene i det gamle Grekenland, hendte det at rikfolk som hadde interesse i å påvirke løpet, kastet gullpenger ut i veien framfor løperne. Mange ble naturlig nok distrahert av dette, og noen stoppet opp og valgte å sikre seg en gullpenge framfor seiersprisen.

Vi har vår familie. Vi har hus og hjem. Vi har bil og noen også båt og hytte. Vi ønsker å ha tid til hobbyer, trening og mere til. Men hva med tid for Gud?

Fil. 3, 13-14 sier:

«Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»

Vi er Kristi brev

29. oktober

Vi er Kristi brev

Jeg har smilt mye av rapporter fra forsikringsselskapene der de refererer hva folk skriver når en skade har oppstått. «Jeg var ikke klar over at det var jeg som kjørte!» Men ikke mer utrolig enn denne: En mann hadde blitt stoppet av politiet etter å ha kjørt sikksakk på veien, fra den ene grøften til den andre. Da han ble stoppet og konfrontert med kjøringen sin, nektet han på at han i det hele tatt hadde kjørt bil.

--

2. Kor. 3, 2 sier: «Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker...» Får Jesus prege oss eller er vi årsak til at folk sier: «Se på de kristne, de lever jo ikke selv etter Bibelens Ord!»

Jesus er Gud

28. oktober

Jesus er Gud

Noen 2. klassinger besøkte et skolemuseum. Her var det samlet en mengde ting som vitnet om tidligere tiders skolehverdag. På veggen hang det også det kjente profilbildet av Jesus, ikke i svart/hvitt, men i brunt/hvitt. Jeg tror nok at flere av mine lesere ser dette bildet for seg. Det var slett ikke uvanlig at dette hang i skolestuene før i tiden.

En av 2. Klassingene var mest opptatt av bildet av Jesus. Hun pekte på det og sa: «Der er Gud!»

Svært godt sagt av en 2. klassing. For Bibelen understreker at Jesus er Gud.

Fil. 2, 6 forteller at Jesus, før Han kom til jorden, ikke «holdt det for et røvet bytte å være Gud lik..»

Angst

27. oktober

Angst

Midt i en angstperiode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Jeg fikk narkose og husket ikke mer før jeg våknet opp igjen. Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier. «Jeg har sånn angst», sa jeg. «Du får prøve å legge deg til å sove da», sa hun og forsvant ut igjen. Ikke akkurat noen angstdempende handling.

Da tok jeg opp et lite NT jeg hadde med meg. Jeg åpnet det tilfeldig, og blikket falt på Salme 138, og to vers jaget angsten bort og roet mitt hjerte. V. 3: «Den dag jeg ropte, svarte du meg..» og v. 7: «Om jeg vandrer midt igjennom trengsel, holder du meg i live..».

Sikre ord

25. oktober

Sikre ord

Under krigen hadde en tysker sittet og sett på en bergensgutt som syklet. Han ville gjerne si noe om at han også var interessert i sykling – og samtidig imponere. Så han sa: «Når denne forferdelige krigen er slutt, skal jeg sykle rundt heledet Stor-Tyske riket.» Bergensgutten hadde derimot ikke tanker om noe stort Tyskland etter krigen, så han svarte: «Ka ska du gjøre om ettermiddagen då?»

Som kristne har vi en helt annen sikkerhet for våre visjoner enn det han hadde. Tyskeren hadde bare Hitlers usikre løfter å stole på. Vi har vår garanti fra Himmelens Herre.

I Jer. 1, 12 står det: «..jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»