Gud er vår Far
21. september
Gud er vår Far
To smågutter lekte nedenfor en mur. De ville prøve å klatre opp, og snart stod de jublende på murkanten og ropte: «Vi klarte det! Vi er ikke redde!»
Men plutselig begynte deler av muren og rase ut. Da ble det brått slutt på jubelen.
Men en mann kom løpende til. «Hopp ned til meg, jeg tar imot», ropte han. Den ene gutten hoppet med en gang, og ble tatt trygt imot. Den andre gutten våget ikke. Hvorfor det? Var den første så mye modigere? Nei, de var nok like modige begge to. Men mannen som kom var far til den ene av guttene. Og gutten viste at han kunne stole på far.
--
Har du tenkt på at Gud er din himmelske Far? Du kan stole på Ham.
Er sambandet i orden?
20. september
Er sambandet i orden?
I Heimevernet hadde vi noen VHF-er. Disse skapte sterk frustrasjon. Gang på gang opplevde vi at de ikke fungerte som de skulle, og vi mente alle at vi måtte få nye. Så fikk vi ny sambandsoffiser, en skikkelig teknisk kar. Han hørte ikke så mye på det som ble sagt, men leste seg opp og tok en helt ny gjennomgang på alle VHF-ene, og plutselig virket alle sammen. De innstillingene som var brukt tidligere viste seg å ikke være rette, men når utstyret nå ble rett innstilt, virket det som det skulle.
Åndelig sett kan du søke på mange kanaler, og det mangler ikke på tilbud i den åndelige verden. Men bare en kanal virker. Det er troen på Jesus.
To sider
17. september
To sider
Har du noen ganger lurt på hvorfor knappene tradisjonelt blir plassert på høyre side på herreklær og på venstre side på dameklær? Her har du forklaringen ifølge Douglas B. Smith:
I knappenes tidlige historie hadde kvinner fra de øvre samfunnslag tjenere til å kle på seg. Og fordi en kammerpike selvsagt sto foran den kvinnen hun skulle kle på, plasserte sydamene knappene på kammerpikens høyre side – og kvinnens venstre – og der har de forblitt til i dag.»
--
I slutten av sitt liv utfordrer Josva Israelsfolket til å velge side: Herren eller andre guder. Så understreker han: «Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren!» Josva 24, 15.
Ikke vent for lenge
19. september
Ikke vent for lenge
Kona mi fikk et gavekort på et par hundre kroner i gave. Det kunne løses inn i varer fra en svært kjent butikk-kjede. Jeg la det i en skuff – men glemte hele kortet. En dag fant vi det igjen.
Da tok jeg det med meg til en av kjedens butikker. Men da jeg skulle betale, kom det opp en melding med teknisk feil. Kortet var rett og slett gått ut på dato. Jeg hadde ventet for lenge med å ta det i bruk. Nå var verdiene tapt.
--
For meg ble dette en andakt. Ikke vent så lenge på å ta imot gaven i fra Gud at det blir for seint. Da er det ikke bare en sum penger du mister, men du mister det evige livet, og havner i fortapelsen.
Opp av mismotets myr
16. september
Opp av mismotets myr
I «Pilgrims vandring» snakker Bunyan om motløshetens sump og mismotets myr.
Det er ingenting å gjøre med mismotets myr. Det er her de samler seg alle urenhetene som kommer for en dag når en synder på vandring innser sin synd og forstår at han er fortapt. Dette er frykten, tvilen, uroen og skuffelsen over ham selv.» (...)
Men dette er nåde. For når vi virkelig ser vår synd, ser vi også at vi trenger en Frelser! Og kommer vi så til Jesus med vår synd, får vi erfare som salmisten: «Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.» (Salme 40, 3).