Ikke engang alene i døden
24. august
Ikke engang alene i døden
En ung mann hadde vært hos legen og fått sin dødsdom. Ikke rart at han var underlig til sinns da han gikk hjem. Vel hjemme traff den unge mannen sin søster. «Vil du være med meg på en lang reise?» sa han. «Ja, ja!» sa hun gledesstrålende. «Det vil jeg svært gjerne. Hvor skal du?» «Jeg skal til et fremmed land. Jeg skal dø!» Med tårer i øynene sa hans søster:
«Min kjære bror, da kan jeg ikke følge deg. Den reisen må du gjøre alene.»
Slik er det.
På den siste reisen kan ikke noe menneske følge oss.
Men Jesus går med oss i døden også.
Han sier: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 20, 20)
Ingen tårer mer
23. august
Ingen tårer mer
En liten jente lå for døden. I hånden sin hadde hun et lommetørkle til å tørke av seg svetten og tårene som hun ikke klarte å holde tilbake under de harde anfallene. Plutselig gav hun lommetørklet til moren som satt på sengekanten. «Ta dette du, mamma!»
«Skal du ikke ha det mer?» spurte moren. «Nei, mamma,» svarte barnet, «nå trenger jeg det ikke lenger, for nå har jeg grått min siste tåre.» Så lukket hun øynene og sovnet inn.
Det kommer en tid, for enhver som tror på Jesus, at en for alltid skal få legge sorg og sykdom bak seg - og leve i herlighet, i evighetens rike.
«Og Gud skal tørke hver tåre fra deres øyne.» (Åp. 7, 17)
Våg å bruke det du har fått!
22. august
Våg å bruke det du har fått!
Piccolofløyten er symfoniorkesterets minste instrument, bare halvparten så stor som en vanlig tverrfløyte. En piccolofløytespiller var ikke fornøyd. Han syntes lyden av fløyten druknet i bruset fra det store orkesteret, så han sluttet å spille. Men da stoppet dirigenten hele ensemblet, pekte på mannen og sa: «Hvor ble det av deg?» Dirigenten hørte at fløyten manglet. Den vesle fløyten måtte være med.
Du er verdifull for Gud. Også du må være med slik at den rette klangen kommer fram.
Matt. 25, 15 sier: «Til en gav han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til».
Vi er alle «brødre og søstre»
21. august
Vi er alle «brødre og søstre»
Under arbeidet med en brønn i en liten landsby i England, raste massene sammen mens en mann var nede i hullet de hadde gravd. Det så håpløst ut, men kameratene hans begynte likevel straks å grave. En av tilskuerne sa: «Dere kan bare gi opp. Dere klarer ikke å redde ham likevel!» Da sa hans sidemann: «Vet du ikke at det er din bror som ligger der nede?» «Min bror?!» Det gav et sett i mannen. Han kastet jakken, grep en spade og begynte å grave av alle krefter.
I Ap.gj. 17, 26 kan vi lese at Gud lot «alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike».
Av ett blod! Så er vi jo alle, dypest sett, brødre og søstre.
Ingen grunn til å gi opp
20. august
Ingen grunn til å gi opp
Fiolinisten Isaac Stern kom ikke til berømmelse ved et trylleslag. Det var noe som skjedde etter års arbeid der også mange skuffelser var en del av det hele.
«Dørene åpnet seg ikke for meg. Men etterhvert åpnet det seg veier til dørene som seinere åpnet seg, en etter en.» Den kristne artisten, Dallas Holm, sier i en av sine sanger: «Når Gud lukker en dør, så se etter et vindu.»
Det er ikke alt vi skal tviholde på. Men søk Gud med et villig hjerte i det arbeidet Han vil du skal gå inn i, og vær tro i din tjeneste selv når utfordringene kommer.
«..da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren». (1.Kor. 15, 58)
Løft hodet og fest blikket på målet
19. august
Løft hodet og fest blikket på målet
Halvard, en venn av meg, hadde fått seg stor motorsykkel, og han nøt den friheten sykkelen gav ham. Men ny stor motorsykkel krever også nye kunnskaper, ikke minst om dette framkomstmiddelet sin egenart. Halvard fortalte blant annet at det er viktig å ikke la blikket feste seg for mye på detaljer i nærheten, og sa at en blant annet kunne lese følgende om dette i teoriboken: «Løft hodet og fest blikket dit du skal. Det er nemlig dit du kommer.»
Slik også åndelig sett. Vi må feste blikket på vårt himmelske mål om vi vil komme dit.
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». (Johs. 14, 6)
Det vonde ble vendt til det gode
18. august
Det vonde ble vendt til det gode
En ung lege reiste til Kina for å hjelpe de syke. For arven sin fikk han bygget et sykehus.
Men en flokk opprørssoldater rev ned hele sykehuset.
I stedet for å bli bitter, spurte legen en av soldatene om noen av dem var syke. Jo, det var da det. «Da vil jeg dra sammen med dere, så kan jeg være til hjelp for dem», sa legen.
Lederen undret seg over dette. «Hvorfor gjør han dette mot oss som har gjort vondt mot ham?» spurte han. «Fordi han er kristen!» svarte soldaten. «Er det slik å være kristen, da vil jeg også bli det», svarte kapteinen.
«..vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud..» (Rom. 8, 28)
Slapp ikke av før du har fullført løpet
17. august
Slapp ikke av før du har fullført løpet
Michael Johnson kunne under friidretts-VM i Aten hente sin gullmedalje på 400 m. Men det var nære på at det glapp i mellomheatet. De tre beste fra heatet gikk automatisk videre. Johnson mente at han hadde full kontroll, og sakket farten mange meter før mål. Da løp tre andre i feltet forbi ham. Med nød og neppe kom han seg videre på tid. I semifinalen og finalen fikk vi se en helt annen mann. Da løp Johnson for å vinne.
---
Vi har også et løp å løpe. Her er det ikke bare den som kommer først i mål som vinner. Men det gjelder å fullføre.
«Dere løp godt. Hvem hindret dere fra å lyde sannheten.» (Gal. 5, 7)
Den virkelige gledesgrunnen
16. august
Den virkelige gledesgrunnen
I militæret sier en «Her!», som svar på at en er på plass.
I en beretning jeg kom over, hørte en sykepleier en hardt såret soldat som plutselig ropte dette ordet. Sykepleieren gikk bort til sengen og spurte soldaten om det var noe han ønsket. «Nei, jeg bare drømte», sa soldaten. «Jeg drømte at jeg var kommet til himmelens port. Det var mange mennesker samlet foran porten, og det var en som leste opp navnene. Å, tenk, så leste han opp navnet mitt! Jeg ble så glad! Her! ropte jeg, og så våknet jeg», fortalte soldaten.
«..gled dere over at dere har fått navnene deres skrevet i himmelen», sier han.
(Luk. 10, 20)
Side 94 av 132