Et øyeblikk om gangen
1. August
Et øyeblikk om gangen
Bakgrunnen for den kjente sangen «Blott en dag» er en fabel. Et gammelt veggur stopper. Viserne, hjulene og loddene er uskyldige. Det er pendelen som har skylden. Den orker rett og slett ikke å svinge fram og tilbake lenger, fordi den har regnet ut at den må gå fram og tilbake åttiseks tusen fire hundre ganger i døgnet. Men da sier urskiven: «Prøv i stedet å tenke på at selv om du skal bevege deg alle disse gangene, så kreves det likevel bare én gang om gangen av deg.»
«Vær ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage», forteller Matteus 6, 34.
Ikke la deg lure
Ikke la deg lure
En gang molboene var truet av krig, fikk de for seg at de ville berge kirkeklokken. Løsningen ble å senke den i havet. De slepte den ned i en stor båt, rodde langt utpå og veltet den tunge klokken over bord. – Men hvordan skulle de finne den igjen?
«Nei, det var ikke noe problem», mente en av dem. «Vi setter bare et merke der vi kastet den uti», sa han og skar et dypt merke i båtripen på den siden der kirkeklokken var kastet overbord.
Mange går det evige livet i møte i troen på at det skal nok gå bra siden de «ikke har vært verre enn andre». Det er som å tro på merket i båtripen. Frelsen finnes bare hos Jesus!
Pass deg for selvrettferdighet
28. juli
Pass deg for selvrettferdighet
Et eventyr forteller om en mann som kjøpte et stykke jord. Han bygget hus og fjøs og fikk seg dyr. Seinere fikk han seg kone og barn. Alt gikk godt. Men en dag møtte han den vonde. Djevelen sa: «Det er en flott skygge du har der, vil du selge den til meg?» Bonden visste godt at en skygge er noe som ikke er til salgs, men solgte likevel. Etter en tid gikk det nedover med mannen. Kona og barna forlot ham, og naboene vendte ham ryggen. Et menneske uten skygge er ikke til å være sammen med.
Jesus tok kraftige oppgjør med selvrettferdigheten. Men enhver som ber «Gud vær meg synder nådig» (Luk. 18, 13), får tilgivelse.
Oppholder vi oss i Frelserens nærhet?
30. juli
Oppholder vi oss i Frelserens nærhet?
I boken «Gull i rennesteinen» forteller Asta Abrahamsen, gjennom Arvid Møller sin penn, om en familie hun møtte på en campingplass i Grenå. «Familien hadde en liten gutt som hette René. Han syntes det var stas å være der Frelsens hær oppholdt seg, så han var inni og utenfor campingvogna vår det meste av dagen.
En formiddag moren ropte på ham, svarte han:
«Jeg er ved Frelserens vogn!» «Ja, måtte han bestandig være ved Frelserens vogn», sa moren da hun kom og hentet ham hjem til middag.
«Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!» (Matt. 11, 28)
Spor på jorden. Skatter i himmelen.
26. juli
Spor på jorden. Skatter i himmelen.
Det er fint å gå langs strendene i Danmark.
En sommerdag gikk jeg lenge, helt i strandkanten, i havvåt, myk sand, før jeg snudde og gikk tilbake samme veg. Da kunne jeg en stund følge mine egne spor. Men ikke lenge. Litt lenger borte hadde lette havdønninger allerede visket dem vekk.
Vår tid her på jorden er svært kort, og før eller siden vil sporene våre viskes vekk, mer eller mindre. Bibelen oppfordrer oss derfor i Matt. 6,19 til å «samle oss skatter i himmelen».
Ikke bare fordi sporene våre på jorden kan forsvinne, men fordi det livet som bys oss der er så langt mer herlig enn det vi har her på jorden.