Bot

2. august

Bot

Bjørn Stallar var Olav den Helliges nærmeste rådgiver. Men da kongen måtte rømme landet i 1028, ble Bjørn igjen og inngikk forbund med danskekongen. Seinere angret han sitt svik og dro til Olav i Gardarike for å gjøre bot og be Olav om tilgivelse. Det kunne koste ham dyrt, men han dro likevel. Så opplevde han å få full tilgivelse av kongen. Han reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde sammen med ham i slaget på Stiklestad.

Han var ein nordmann som hadde mot

ikkje berre til strid, men til bot.

Og verste skrymsla ein nordmann kan møta

er gjerne: sitt eige bròt å bøta.

 «…den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut», sier Johannes 6, 37b.

Et øyeblikk om gangen

1. August

Et øyeblikk om gangen

Bakgrunnen for den kjente sangen «Blott en dag» er en fabel. Et gammelt veggur stopper. Viserne, hjulene og loddene er uskyldige. Det er pendelen som har skylden. Den orker rett og slett ikke å svinge fram og tilbake lenger, fordi den har regnet ut at den må gå fram og tilbake åttiseks tusen fire hundre ganger i døgnet. Men da sier urskiven: «Prøv i stedet å tenke på at selv om du skal bevege deg alle disse gangene, så kreves det likevel bare én gang om gangen av deg.»

«Vær ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage», forteller Matteus 6, 34.

Ikke la deg lure

Ikke la deg lure

En gang molboene var truet av krig, fikk de for seg at de ville berge kirkeklokken.  Løsningen ble å senke den i havet. De slepte den ned i en stor båt, rodde langt utpå og veltet den tunge klokken over bord. – Men hvordan skulle de finne den igjen?

«Nei, det var ikke noe problem», mente en av dem. «Vi setter bare et merke der vi kastet den uti», sa han og skar et dypt merke i båtripen på den siden der kirkeklokken var kastet overbord.

Mange går det evige livet i møte i troen på at det skal nok gå bra siden de «ikke har vært verre enn andre».  Det er som å tro på merket i båtripen. Frelsen finnes bare hos Jesus!

Oppholder vi oss i Frelserens nærhet?

30. juli

Oppholder vi oss i Frelserens nærhet?

I boken «Gull i rennesteinen» forteller Asta Abrahamsen, gjennom Arvid Møller sin penn, om en familie hun møtte på en campingplass i Grenå. «Familien hadde en liten gutt som hette René. Han syntes det var stas å være der Frelsens hær oppholdt seg, så han var inni og utenfor campingvogna vår det meste av dagen.

En formiddag moren ropte på ham, svarte han:

«Jeg er ved Frelserens vogn!» «Ja, måtte han bestandig være ved Frelserens vogn», sa moren da hun kom og hentet ham hjem til middag.

«Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!» (Matt. 11, 28)

Pass deg for selvrettferdighet

28. juli

Pass deg for selvrettferdighet

Et eventyr forteller om en mann som kjøpte et stykke jord. Han bygget hus og fjøs og fikk seg dyr. Seinere fikk han seg kone og barn. Alt gikk godt. Men en dag møtte han den vonde.  Djevelen sa: «Det er en flott skygge du har der, vil du selge den til meg?» Bonden visste godt at en skygge er noe som ikke er til salgs, men solgte likevel. Etter en tid gikk det nedover med mannen. Kona og barna forlot ham, og naboene vendte ham ryggen. Et menneske uten skygge er ikke til å være sammen med.

Jesus tok kraftige oppgjør med selvrettferdigheten. Men enhver som ber «Gud vær meg synder nådig» (Luk. 18, 13), får tilgivelse.

Spor på jorden. Skatter i himmelen.

26. juli

Spor på jorden. Skatter i himmelen.

Det er fint å gå langs strendene i Danmark.

En sommerdag gikk jeg lenge, helt i strandkanten, i havvåt, myk sand, før jeg snudde og gikk tilbake samme veg. Da kunne jeg en stund følge mine egne spor. Men ikke lenge. Litt lenger borte hadde lette havdønninger allerede visket dem vekk.

 Vår tid her på jorden er svært kort, og før eller siden vil sporene våre viskes vekk, mer eller mindre. Bibelen oppfordrer oss derfor i Matt. 6,19 til å «samle oss skatter i himmelen».

Ikke bare fordi sporene våre på jorden kan forsvinne, men fordi det livet som bys oss der er så langt mer herlig enn det vi har her på jorden.

Gå ikke for fort fram

25. juli

Gå ikke for fort fram

En sommer var vi inne i et lysstøperi i Danmark og fikk lære litt om lysstøping. Blant annet fikk vi vite at vi måtte vente et minutt mellom hvert dypp, og skulle vi skifte farge måtte vi vente fem minutter. Likeledes måtte vi gå fra lys til mørkere farge om vi ønsket å lage flerfargete lys. Ikke alle brydde seg like mye om dette. Lysene deres ble større og større de også, men formen på dem ble langt fra slik de hadde tenkt. De hadde vært for utålmodige.

Går vi ikke fram i Herrens vilje og tempo, blir det likevel ikke slik som Mesteren hadde tenkt.

Derfor sier salmisten i Salme 37, 7: «Vær stille for Herren og vent på ham!»

Gud har kontrollen

24. juli

Gud har kontrollen

En mann led skipbrudd, men kom seg i land på en ubebodd øy.  Med mye strev bygde han en liten hytte til ly for vær og vind. Han ba til Gud om redning, men ingen skip kom. En dag han kom tilbake til hytta, hadde det verste skjedd: Hytta var brent ned!

Men tidlig neste morgen våknet han og fikk se et skip som hadde kastet anker like utenfor øya, og nå hørte han også kapteinens stemme: «Vi så røyksignalet ditt, og nå er vi kommet for å berge deg.»

---

Om alt rundt deg synes å brenne ned, så fortvil ikke. Gud har kontrollen. Han har ikke glemt deg.

« ..vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud..» (Rom. 8, 28)