Usynlige, men likefullt reelle verdier

15. juli

Usynlige, men likefullt reelle verdier

Det var sein høst og helt mørkt. Bare lysene fra bilen brøytet veg i mørket. Et skilt fortalte om hjortetrekk langs veien, men på grunn av mørket så vi ingen. Men så sakket sjåføren farten, rygget bilen til den stod på tvers av veien slik at lysene feide innover en åpen glenne i skogen ved siden av oss. Da så vi dem. En flokk på 5-6 hjorter stod stille og så på oss.

---

Om du ikke alltid ser Guds omsorg og hvilke rikdommer du har i vente som Guds barn, er de der likefullt.

« ..at deres forstands øyne blir opplyst, slik at dere kan forstå (...)hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.. (Efes. 1, 18)

Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg

14. juli

Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg

I en korsformet katedral brukte de bare den ene korsarmen til gudstjenestene sine. De tre andre ble brukt til hospital. Så kom krigen og nazistene. Da erstattet torturredskaper barmhjertighetsutstyret. Gudstjenestene fortsatte i den ene kirkearmen, i de andre lød skrik og stønn fra dem som ble torturert. En kvinnelig leder i menigheten som sa ifra, havnet i konsentrasjonsleir. De andre påstod at de ikke hadde hørt noe. Men fangene hadde hørt salmesang.

«..den som (...) ser sin bror lide nød, og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?»  (1. Johs. 3, 17)

La Guds Ånd få fylle deg

13. juli

La Guds Ånd få fylle deg

«Du skulle hatt et bibelord på veggen», sa jeg til tannlegen min. «Å, skulle jeg det?»

«Ja, du skulle hatt Salme 81, 11: Lukk opp munnen, så fyller jeg den!», sa jeg og smilte. En humørfylt episode, men sammenhengen dette Ordet står i er sår. Fra vers 10 – 12 lyder det slik: «Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så fyller jeg den! Men folket mitt hørte ikke på meg, Israel ville ikke adlyde meg.»

Gud er allmektig og hellig, men han er også en far som huser kjærlige følelser for oss mennesker, og ønsker å fylle oss med sin Ånd. Derfor er det en sårhet her. «Men folket hørte ikke på meg.»

Reis ikke videre før du har sett sentrum

11. juli

Reis ikke videre før du har sett sentrum

Da vi kom med tog til byen Kitzbühel i Østerrike ble jeg svært skuffet. Jeg hadde hørt så mye om hvor vakker denne byen skulle være, og hadde sett for meg både «Heidi-land» og «Sound of music»-landskaper, men det eneste vi fant var en bensinstasjon og noen få nokså trivielle hus. Kunne dette virkelig være sant? Var ikke byens sentrum mer enn dette?

Jovisst! Vi hadde tatt feil veg fra jernbanestasjonen og gått til høyre i stedet for til venstre.

Så fant vi det virkelige sentrum, og da ble alle våre forventninger oppfylte.

«Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt

til ham.»  (Salme 34, 9)

Han vil berge deg

10. juli

Han vil berge deg

Esop forteller i en av sine fabler om en bonde som hadde fått en ørn i dyrefellen sin. Han slapp den fri, og ørnen fløy takknemlig bort. Noen dager seinere lå bonden og sov i skyggen av en gammel mur. Da kom plutselig ørnen flygende, nappet til seg luen hans, fløy noen meter vekk og ble stående og hoppe. Mannen ble arg og sprang etter. Men akkurat da så han muren han hadde hvilt under slå sprekker og rase sammen. «Sannelig du berget livet mitt, du ørn!» sa mannen.

Hos Gud ser vi den samme kjærligheten. Kjærligheten som vil berge deg fra noe som er verre enn det verste.

«For så har Gud elsket verden..». (Johannes 3, 16)

Når du våkner, er du fremme.

8. juli

Når du våkner, er du fremme.

I en reklamebrosjyre for NSB sine nattog, kunne jeg lese følgende: «Når du våkner, er du fremme.»

Dette gav meg assosiasjoner til utgangen av dette livet, og inngangen til det nye.

Det Nye Testamentet bruker ofte «å sovne inn» som et uttrykk for døden, og Skriftordet nedenfor minner oss om at den som tror på Jesus skal bli vekket opp igjen til et evig liv sammen med Ham. Derfor kan jeg si til enhver som har satt sin lit til Jesus:

Døden er ikke det siste. Når du våkner opp igjen, er du fremme.

--

«For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus sammen med Ham.» (1. Tess. 4, 14)

Vi må si ifra

5. juli

Vi må si ifra

Et afrikansk ordspråk sier følgende: «I ødemarken er det en synd som er verre enn mord: Å vite om vann uten å si fra til andre!»

Det forstår vi. Vi ser lett for oss brennende sol og tørre sanddyner i landskaper der det kan stå om livet hvis en ikke finner eller roter seg bort fra vannkildene. Vet vi hvor de er, må vi si ifra.

Som Jesustroende har vi funnet en kilde som Mesteren selv karakteriserer slik iJohs. 4, 14: «..den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.»

Dette må vi si fra til andre om!

Den trygge grunnvollen

4. juli

Den trygge grunnvollen

En norskamerikaner fortalte til sine venner om en farlig situasjon han hadde kommet opp i. Etter å ha lagt ut i detaljer om hvor nervepirrende det var, sa han: «Da hadde jeg ikke mye høy i hatten!» Slik kan det gå når en glemmer deler av sitt morsmål.

Men verre er det om en glemmer grunnlaget for å komme inn i Guds rike. Derfor må vi sjekke hvilken grunnvoll vi står på.

Den eneste grunnvoll som vil holde når du engang skal stå for Gud, er Jesus og hans frelsesverk.

Tydeligere enn det Jesus sier i Johs. 14, 6, kan ikke dette sies. Der heter det: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»