Ikke bare det ytre
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Se etter kjernen
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Trygg i truende landskap
Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. (Salme 23,4)
Innholdet viktigere enn formen
«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Johs 4,14.
I et lite hefte «omvendelsen til livet» forteller Spurgeon om en vis mann som laget en pumpe ved en vei og hang et lite beger tett ved i en lenke. Etter en stund ble det fortalt at en kunstkjenner hadde mye å utsette på pumpens utseende.
«Men», spurte mannen. «Drikker tørste folk av vannet som pumpen gir dem?
Da han fikk til svar at tusenvis av fattige folk slukket tørten sin ved hjelp av pumpen, smilte han og sa at han ikke brydde seg om kunstkjennerens kritiske bemerkninger, men at han håpet at også han, på en varm sommerdag, ville fylle begeret, bli lesket og prise Herrens navn.
– – –
Skriftordet ovenfor vitner om en rikere vannkilde.
La oss ikke henge oss for mye opp i ytre ting rundt frembæringen av vannet, men drikke oss utørste - og også lede andre til kilden.
– – –
Men dårlig vann skal vi holde oss borte fra.
