Angst

27. oktober

Angst

Midt i en angstperiode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Jeg fikk narkose og husket ikke mer før jeg våknet opp igjen. Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier. «Jeg har sånn angst», sa jeg. «Du får prøve å legge deg til å sove da», sa hun og forsvant ut igjen. Ikke akkurat noen angstdempende handling.

Da tok jeg opp et lite NT jeg hadde med meg. Jeg åpnet det tilfeldig, og blikket falt på Salme 138, og to vers jaget angsten bort og roet mitt hjerte. V. 3: «Den dag jeg ropte, svarte du meg..» og v. 7: «Om jeg vandrer midt igjennom trengsel, holder du meg i live..».

Sikre ord

25. oktober

Sikre ord

Under krigen hadde en tysker sittet og sett på en bergensgutt som syklet. Han ville gjerne si noe om at han også var interessert i sykling – og samtidig imponere. Så han sa: «Når denne forferdelige krigen er slutt, skal jeg sykle rundt heledet Stor-Tyske riket.» Bergensgutten hadde derimot ikke tanker om noe stort Tyskland etter krigen, så han svarte: «Ka ska du gjøre om ettermiddagen då?»

Som kristne har vi en helt annen sikkerhet for våre visjoner enn det han hadde. Tyskeren hadde bare Hitlers usikre løfter å stole på. Vi har vår garanti fra Himmelens Herre.

I Jer. 1, 12 står det: «..jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»

Trygg tross truende farer

24. oktober

Trygg tross truende farer

I Bunyans «Pilgrims vandring» er Kristen kommet til slottet Skjønnhet.

«..en smal sti  førte opp til portnerboligen, og der lå to løver på veien.(...) Løvene var lenket, men det kunne han ikke se. Han ble redd og tenkte at han også måtte snu, for det var jo ikke annet enn den visse død foran ham. Portneren fikk imidlertid øye på ham (...) og ropte: «Har du så lite mot? Vær ikke redd for løvene; de er bundet!»

Kristen gikk framover, men skalv av frykt for løvene. (...)Løvene brølte, men de rørte ham ikke.»

--

Om Satan også i dag står fram som en brølende løve, er du trygg om du tror på Jesus. Han er med deg – i alle farer.

Om å bry seg

27. oktober

Om å bry seg

Bølgene i den enorme innsjøen Erie reiste seg og slo mot basen til det indre fyret nær Cleveland, Ohio. Fyrvokterens jobb var ikke bare å holde lys i det store fyret. Han skulle sørge for å tenne en linje med mindre oljelanterner for å lede skip inn i kanalen mot havnen. Men lysene var ikke blitt tent denne kvelden. Resultatet ble at et skip bommet på leia og ble pulverisert mot den steinete strandlinjen.

Mange liv gikk tapt den kvelden. Kanskje tenkte fyrvokteren at sjelden hadde noe skip hatt behov for å finne havnen om natten. Hvorfor skulle han da bry seg? Og så lot han være.

Så er utfordringen til deg og meg: Bryr vi oss?

Ingen forstår deg som Jesus

21. oktober

Ingen forstår deg som Jesus

Gutten som inderlig ønsket seg en hund, visste at nabohunden hadde fått valper.

«Hvor mye koster en slik valp?» lurte gutten på da eieren viste ham dem.  Eieren sa prisen. Altfor mye penger for gutten. Men plutselig kom enda en hund løpende rundt hjørnet. Det vil si: Den løpte ikke normalt. Den haltet, dro på den ene foten.
«Den er ikke noe verdt, jeg får ikke noe for den!», sa eieren.
«Den hunden vil være perfekt for meg, og den trenger noen som forstår den», sa gutten og dro opp buksen på det ene beinet sitt. Da kom en protese til syne!

--

Du trenger også en som forstår deg.

Ingen forstår deg som Jesus.

Det nytter å be

20. oktober

Det nytter å be

I en gammel traktat leste jeg:

En ung mann som var dratt til Amerika, fortalte: «Hjemme i Norge har jeg en bedende mor. Hver aften, når hun var ferdig med dagens arbeid og vi barn var kommet i seng, kunne jeg høre henne be i rommet ved siden av mitt. Etterhvert som jeg ble voksen ble hennes bønn mer og mer uutholdelig for meg. (...) Så kom jeg hit. (...) Nå skulle riktig livet begynne slik som jeg ønsket det. (...) Men hver aften til det bestemte klokkeslettet var det som om jeg hørte mor be. (...) Til slutt holdt jeg det ikke ut lenger. Jeg måtte selv begynne å be til min mors Gud, og nå har han hørt meg.»

- -

Det nytter å be!

Engang forstår vi det

19. oktober

Engang forstår vi det

Edin Løvås forteller følgende i sin bok «Gode ord på vandringen»: «For en tid siden døde en 14 år gammel pike. Hennes dødsleie utløste mye sorg i familien og i den menigheten familien tilhørte. Hele den aktive delen av menigheten, som tilhører den norske kirke, hadde bedt om helbredelse for piken. Men det hendte noe som trøstet alle. Dagen før Herren tok henne til seg, strålte hun opp og sa med klar stemme: «Nå forstår jeg det. Nå forstår jeg alt sammen!».

Bibelen sier: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut.» (1. Kor. 13, 12)

Veien gjennom porten går gjennom Jesus.

17. oktober

Veien gjennom porten går gjennom Jesus.

Lise Karlsen fortalte i et radiointervju om 17 år gamle Kai som døde etter å ha ligget en tid i respirator. I slike situasjoner tenker en ofte tilbake til hva de siste ordene til den døde var. Og de siste ordene mellom Lise og Kai ble sagt da hun kjørte ham til skolen. Da spurte Kai:

«Kjører du meg inn gjennom porten også?».
«Nei, inn gjennom porten må du gå alene», svarte Lise som etterpå tenkte på den dobbelte betydningen i det hun hadde sagt. Men i tro på Jesus går du trygt igjennom.

«Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre og til å gå gjennom portene inn til staden.» (Åp. 22, 14)