Av Jørn Nielsen

Det nye Jerusalems porter (Åp 21)

Hvorfor stod det skrevet på portene ”Israels tolv stammer”? Jo, når det gjelder menighetens åndelige fundament og læremessige autoritet, henvises det til apostlenes og profetenes lære, med andre ord: til Guds åpenbarte ord. Men når det gjelder formidlingen av Ordet og fredsrikets program og ”administrasjon”, er det det frelste Israel, velsignelsene til sist går igjennom. Det er den undervisning portene med Israels tolv stammer gir oss.

Av Johnn R. Hardang

I 1983 ga misjonær Asbjørn Aavik ut en av sine siste bøker. Han kalte boken: Etter påskemorgen. Undertittelen lyder slik: Jesus møter sine feilende barn.

Som du hører det av boktittelen, handler dette om hva Jesus brukte tiden til de førti dagene han var på jorden mellom 1. Påskedag og Kristi Himmelfartsdag.

Av Jan Veiby

"Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg - lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker."

Jes 61,10.

Klær brukes til å dekke kroppen med. I Bibelen er klær ofte et bilde på rettferdighet. Både vår egen rettferdighet og Guds rettferdighet.

Da Adam og Eva var skapt, leser vi i 1Mos 2,25: "De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke."

Jesus hadde sagt hvordan påsken i Jerusalem ville bli, - likevel var det vanskelig å tro at han hadde stått opp fra de døde. Det kom inn flere meldinger om at graven var tom. Maria Magdalena hadde pratet med Jesus. Peter og Johannes hadde vært ved graven. Da det var blitt kveld, samlet disiplene og noen andre venner seg. Plutselig kommer to karer fra Emmaus. De hadde pratet med Jesus på veien.

Av Sigmund Måge

Alle evangeliene forteller om kvinnene som kom til graven: ”mens det ennå var mørkt” (Joh 20,1) – ”da solen gikk opp”(Mark 16,2) – ”lysnet mot dag” (Matt 28,1)– ”tidlig i dagningen” (Luk 24,1). ”Hvorfor søker dere den levende blant de døde. Han er ikke her, han er oppstått.” (Luk 24,5)