Av Sigmund Måge
Skynd deg å komme til meg snart! Skynd deg å komme før vinteren! 2.Tim. 4, 9 og 21.
Det er Paulus som skriver dette til sin venn og medarbeider Timoteus. Han nevner flere grunner til dette. Hans venner har sviktet ham – en etter en. v.10. Bare Lukas står igjen. v.11 – Dernest savner han bøkene (bokrullene) – særlig de av skinn, og så savner han kappen sin. v. 13. Det er lett å se sammenhengen mellom behovet av kappen og vinteren som nærmer seg.
Vi er kommet til den tid av året , da vi både mentalt og rent praktisk forbereder oss på at vinteren kommer snart. Bondens avlinger er i hus. Hagemøbler og andre ting som hører sommertiden til er også tatt inn eller gjort vinterklar. Snart kommer vinteren!
Menneskelivet kan gjerne sammenlignes med årets syklus. Det begynner med vår, fortsetter med sommer og høst, og avsluttes med vinter.
På et sommerstevne på Framnes for noen år siden spurte Johnn Hardang forsamlingen om hvor mange som var blitt omvendt og frelst før de fylte 20 år? Det viste seg at dette gjaldt en stor majoritet av forsamlingen. Langt de fleste hadde tatt standpunkt for Kristus i ungdomstiden – altså i livets vår.
Bibelen oppfordrer oss til å søke Gud i ungdomstiden. Det mest klassiske ord i denne sammenheng er Predikantens bok 12,1:
Tenk på din skaper i din ungdoms dager,
før de onde dagene kommer,
og det lir mot de år da du må si:
Jeg har ingen glede av dem.
Vårt hjerte, sinn og tanke er mest påvirkelig i ungdomstiden – på godt og ondt. Her legges grunnen for resten av livet. Lykkelig den ungdom som har gitt livet sitt til Gud i ungdomstiden. Den kloke kong Salomo har noe å si om dette også. Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel. Ordsp. 22, 6.
Hva skal vi så si til dem som er kommet opp i moden eller høy alder, og har utsatt livets viktigste avgjørelse? Ordet fra 1. Tim. 2,4 gjelder hele livet: han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Dette gjelder ung som gammel, og det gjelder så lenge vi har tanken klar. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang. Salme 50,1. Den lille Bibel (Johs. 3,16) lyder slik: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Teksten vår taler om alvoret ved å utsette frelses spørsmålet. En dag kommer de onde dagene. Det mest alvorlige i Pred. 12 er vers 6 og 7. Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden og hjulet knuses og faller ned i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den. Dette beskriver en tilstand da vi har mistet tankens evne og livet avsluttes. Da er nådetiden ute.
Det er kanskje noen i moden alder som leser disse linjene, og som vet meg seg selv at de ikke er frelst. Vi kjenner Evangeliesentrenes motto: Ennå er det håp! Det gjelder mennesker i alle aldre og alle situasjoner - ikke bare de som vil ut av sin rusavhengighet.
Kanskje passer ordene fra Jeremias 8,20 på din situasjon:Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.
Men det haster – snart kommer vinteren!
