En merkelig lysestake
Den kjente predikanten Charles H. Spurgeon skrev en gang følgende i en betraktning om talglys:
«Dere ser at jeg har satt lyset i en ølflaske, og det gir like godt lys som i en gullforgylt stake. Dette er et meget populært redskap og dertil enkelt og billig. Hvem har vel noe imot det om han befinner seg i mørkeog har hastverk? Har du ingen bedre lysestake, greier denne seg utmerket.
Herren bruker ofte redskaper som har svært liten eller ingen utdannelse. Han har visst å nyttiggjøre seg de redskaper som er foraktet. Men samtidig, hvis det var overlatt til meg å avgjøre hva slags lysestake jeg ville sette det lys i som skulle lyse meg til sengs, ville jeg naturligvis ikke gjøre motstand mot en bedre stake. Ja, jeg ville ikke en gang sette meg i mot at lyset stod i en sølvstake.
Jeg vil heller ha et brennende lys i en ølflaske en en sølvstake med et slukket lys, et lys som ikke kunne tennes.»
--
Tenn meg, Jesus, la meg være,
hver en dag et lys for deg.
Alltid leve Deg til ære,
led meg Du på all min veg.
Gjør meg villig, varm og våken,
kjære Jesus, led meg frem.
Gjør meg til et lys i tåken,
som kan lede andre hjem.
Petra Flagestad Larsen
Ikke vent for lenge
Kona mi fikk et gavekort på et par hundre kroner i gave. Det kunne løses inn i varer fra en svært kjent butikk-kjede. Men det hastet ikke, tenkte vi, og så la vi det i en skuff – og glemte hele kortet. Men forleden fant vi det igjen.
– Kjempegreier, tenkte jeg. 200 kroner er nå 200 kroner, og jeg tok det med meg til en av butikk-kjedens butikker. Men da jeg skulle betale, kom det opp en melding med teknisk feil.
Jeg prøvde en annen butikk i samme kjeden. Men, nei, det samme skjedde der, og da
fikk jeg vite at kortet rett og slett var gått ut på dato. Pengene jeg hadde hatt tilgjengelig på kortet var ikke tilgjengelig lenger. Jeg hadde ventet for lenge. Nå var verdiene tapt.
--
For meg ble dette en andakt. Det går an å vente så lenge på å ta imot gaven i fra Gud at det en gang blir for seint. Da er det ikke bare en liten sum på 200 kroner du mister, men du mister det evige livet, og enda verre: Du går fortapt og havner i fortapelsen.
---
Men ennå er det tid, ennå kan du innløse «kortet».
Ber du: Kjære, Jesus. Nå vil jeg leve mitt liv sammen med deg. Tilgi mine synder og hjelp meg å leve videre i din nærhet, vil du bli frelst. For Gud sier i sitt Ord: ...Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. (Johannes evangelium 1,12)
En liten fugl
I bladet «Korsets seier» 34/21 leser vi om pakistanske Asia Bibi som ble dømt til døden for sin kristne tro. En svært sterk historie som endte med at Bibi ble løslatt etter sterkt internasjonalt påtrykk overfor pakistanske myndigheter. Siden har hun fått politisk asyl i Canada.
Her vil jeg bare trekke fram to små eksempler på hvordan Gud bevarte henne under fangenskapet. Bibi forteller om en vennlig vakt i fengselet som ba bønner med henne og siterte bibelvers, og hun fikk også styrke fra uventet hold: – Hver morgen i om lag tre år kom en liten fugl og sang ved cellevinduet mitt. Det ble et tegn på Guds omsorg som hjalp meg å holde ut, forteller hun.
Jeg tenker da også på profeten Elia da han flyktet for dronning Jesabel. Det kan du lese om i 1. Kongeb. 17: 2-5: «Da kom Herrens ord til Elia: «Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Kerit, øst for Jordan! Der skal du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sørge for mat til deg.» Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Kerit, øst for Jordan, og slo seg ned der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt hver morgen, og med brød og kjøtt hver kveld, og han drakk av bekken.»
Gud kan bruke hva som helst for å komme sine barn til unnsetning.
Kristus Rex
Photo 104632412 © Jozef Sedmak | Dreamstime.com
Arne Prøis skriver i boken «Under de evige armer» om en opplevelse fra et stort kristent studentmøte. Dette var i fest-telegrammenes tid hvor det var vanlig å sende telegram ved høytidelige anledninger, bryllup og åremålsdager. På dette studentmøtet gikk møtelederen fram og sa: «Vi har fått telegram», og alle visste hva han snakket om. Men nå var alle spente på innholdet i telegrammet. Rammen ble gjort så høytidelig at alle reiste seg spontant i ærbødighet i det de skjønte at telegrammet måtte være fra en høytstående person.
Så leste møtelederen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut i hele verden (...) og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. KRISTUS REX.»
Og Prøis forteller: For alle ble dette telegrammet et høydepunkt. For noen et vendepunkt.»
---
Noen strofer om dette:
Mitt liv, det har jeg fått/ for å tjene Gud, og andre/
i min verden, der jeg bor,/ vil jeg gi dem livets Ord?/
Mange kjenner ikke Gud;/ lever uten evig framtid./
Vil jeg vise dem rett veg ?/Går jeg når Han kaller meg?/
Jesus ofret selv sitt liv./ Han forlot sIn skjønne himmel./
Skulle jeg da ikke gå,/når han ber meg om å så ?
--
I tjenesten for Gud / er det glede og god mening./
Men tiden er så kort,/ bruk den før den svinner bort./
Håpet om Himmelen lever for alle som tar imot Jesus
![](/images/Bilder2021/Jesus_som_Herre.jpg)