Service

Alle som har nyere biler må på avtalefestet service en gang i året. Her går en igjennom alle bilens vitale deler og sjekker at alt er som det skal; at det er olje der det skal være olje, rett trykk der rett trykk skal være, at motoren fungerer som den skal og at det ikke er lekkasjer eller uoppdagete skader i «bilens indre». Luftfiltre og andre lignende forbruksdeler skiftes, og andre deler, som vindusviskere, kontrolleres og skiftes om nødvendig. Ikke gratis, men viktig.

Men det finnes en service som er gratis, og som du kan få utført daglig. Om den leser vi i Salme 139, 23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på evighetens vei, og led meg på evighetens vei!»

---

Vi trenger å få sjekket at vi har «olje på lampene våre», at vårt indre liv ledes av Ånden og ikke kjødet – og at ikke skitt og annet grums hindrer oss i å se og leve etter Guds vilje med våre liv.

En enkel og litt naiv historie forteller om en mann som pusset bilruten i herdig uten å få vekk en flekk som ble sittende uansett hvor hardt han gnikket. En nabo kom forbi og ble stående en stund og se på, før han sa: – Det der kan du bare gi opp. Flekken er jo på innsiden!

Ytre sett kan det åndelige se bra ut både hos deg og meg. Men hva med innsiden?

Ikke alltid som vi forventer

I sin biografi om D. L. Moody skriver John Pollock blant annet i forbindelse med en stor vekkelse i England i 1875. «Den ærverdige teologen, forkynneren og politikeren dr. Dalei Carr`s Lane kongregasjonalistkirke i Birgmingham var forvirret. Han hadde ventet på vekkelse, for det hadde vært en åndelig forventning i to-tre år, men «jeg tenkte slett ikke» at den skulle komme ved «to amerikanske fremmede» (Moody og sangeren Sankey}. Når han betraktet de spente ansiktene i den store forsamlingen i Bingley Hall, «av alle kategorier, unge og gamle, rike og fattige, dyktige kjøpmenn, fabrikkeiere og unge damer som nettopp hadde sluttet skolen, viltre gutter som visste mer om hunder og duer enn om bøker, og kultiverte kvinner... Jeg skjønte det ikke.»

Han sa til Moody: «Dette verket er opplagt av Gud, for jeg ser jo ingen sammenheng mellom det du er, og det du har utrettet». Moody lo og svarte: « Jeg ville blitt meget lei meg om det hadde vært annerledes».

Og Pollock fortsetter litt til: «Hemmeligheten skyldtes delvis Moodys forkynnelse «fullkommen naturlig,» som Dale beskrev den. Han taler på en helt utvungen og likefram måte, som om han skulle snakke med noen gamle venner ved peisen.»

Bygg på grunnvollen

I boken «Diamanter i støvet» skriver Joni Earekson Tada: «For mange år siden brant den gamle låven vår ved bekken opp. Flammene kunne sees vidt omkring. Far, som på den tiden var 72 år, ruslet omkring på branntomten noen dager etter. Han gikk der og sparket i asken for å se om det var noe han kunne berge av alt det gamle antikvariske verktøyet han hadde samlet opp gjennom årene. Han fant ingenting. Det eneste som stod igjen var grunnmuren. Alt annet hadde brent opp, men grunnmuren bestod prøven. Jeg tenker på dette når jeg leser i 1. Kor. 3, 1-15.», skriver Joni.

Og i det nevnte skriftordet leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt. Det er Jesus Kristus». Og vi tar med oss Joni litt videre: «Jeg er så takknemlig for at den Herre Jesus er grunnvollen i livet mitt. Ingen prøvelse, ikke engang dommedags ild, kan fortære den solide klippen som jeg har bygd livet mitt på.  Men det jeg bygger på denne grunnvollen blir prøvd, skriver Joni.

Og slik står det videre i 1. Korinterne kap. 3: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv eller kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbart(...) det skal ilden prøve..»
Alt hva vi har bygd i selvisk vinning vil nok ikke ha noen sjanse i det bålet.

Åndens verk

Vi er midt i Hans Nielsen Hauge-jubileet. Flere nye bøker er kommet på markedet, og det mangler heller ikke artikler om dette.
Her vil jeg plukke litt fra en artikkel av Jan Ernst Gabrielsen. Han skriver blant annet: «Det var ikke Hauges moralprekener eller ord som forvandlet bygder og byer, men det var hans budskap om nytt liv ved Ånden.

Det fortelles om Hauges besøk i Kyrkjesæterøra i 1802 i Hemne prestegjeld, at hans budskap gjorde sterkt inntrykk og skolemesteren uttalte etterpå: «Guds ånd må tale gjennom dette mennesket».

Prosten der, Schelderup Borch, kalte Hauge for en bedrager, men likevel spurte han de nyfrelste i sognet om hva som kunne være årsaken til at Hauge med en eneste tale kunne påvirke folket mer, enn han hadde gjort ved alle sine taler i 20 år?

Den nyfrelste svarte: «Det kom seg kanskje av at Hauge talte drevet av Den Hellige Ånd og muligens prosten manglet denne?»
--
Så langt Gabrielsen. Ja, mon det ikke er mye rett i dette. Vi vet jo at det hele startet etter Hauge fikk sin åndsopplevelse på åkeren. Kloke ord alene frelser ingen. Bare Guds Ånd kan vekke et menneske så vi ser oss som en fortapt synder og at vi trenger en Frelser. Og da ser vi også at Jesus er Frelseren vi trenger. 

På den andre side må vi ikke glemme å forkynne Guds klare ord til frelse, for det er jo nettopp gjennom Ordet Ånden gjør sitt verk. Ånd uten Ordet, blir også helt feil.

En merkelig lysestake

Den kjente predikanten Charles H. Spurgeon skrev en gang følgende i en betraktning om talglys:

«Dere ser at jeg har satt lyset i en ølflaske, og det gir like godt lys som i en gullforgylt stake. Dette er et meget populært redskap og dertil enkelt og billig. Hvem har vel noe imot det om han befinner seg i mørkeog har hastverk? Har du ingen bedre lysestake, greier denne seg utmerket.

Herren bruker ofte redskaper som har svært liten eller ingen utdannelse. Han har visst å nyttiggjøre seg de redskaper som er foraktet. Men samtidig, hvis det var overlatt til meg å avgjøre hva slags lysestake jeg ville sette det lys i som skulle lyse meg til sengs, ville jeg naturligvis ikke gjøre motstand mot en bedre stake. Ja, jeg ville ikke en gang sette meg i mot at lyset stod i en sølvstake.

Jeg vil heller ha et brennende lys i en ølflaske en en sølvstake med et slukket lys, et lys som ikke kunne tennes.»

--

Tenn meg, Jesus, la meg være,
hver en dag et lys for deg.
Alltid leve Deg til ære,
led meg Du på all min veg.

Gjør meg villig, varm og våken,
kjære Jesus, led meg frem.
Gjør meg til et lys i tåken,
som kan lede andre hjem.

Petra Flagestad Larsen

Ikke vent for lenge

Kona mi fikk et gavekort på et par hundre kroner i gave.  Det kunne løses inn i varer fra en svært kjent butikk-kjede. Men det hastet ikke, tenkte vi, og så la vi det i en skuff – og glemte hele kortet. Men forleden fant vi det igjen.

– Kjempegreier, tenkte jeg. 200 kroner er nå 200 kroner, og jeg tok det med meg til en av butikk-kjedens butikker. Men da jeg skulle betale, kom det opp en melding med teknisk feil.
Jeg prøvde en annen butikk i samme kjeden. Men, nei, det samme skjedde der, og da

fikk jeg vite at kortet rett og slett var gått ut på dato. Pengene jeg hadde hatt tilgjengelig på kortet var ikke tilgjengelig lenger. Jeg hadde ventet for lenge. Nå var verdiene tapt.

--

For meg ble dette en andakt. Det går an å vente så lenge på å ta imot gaven i fra Gud at det en gang blir for seint. Da er det ikke bare en liten sum på 200 kroner du mister, men du mister det evige livet, og enda verre: Du går fortapt og havner i fortapelsen.

---

Men ennå er det tid, ennå kan du innløse «kortet».

Ber du: Kjære, Jesus. Nå vil jeg leve mitt liv sammen med deg. Tilgi mine synder og hjelp meg å leve videre i din nærhet, vil du bli frelst. For Gud sier i sitt Ord: ...Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. (Johannes evangelium 1,12)

Kristus Rex

 Photo 104632412 © Jozef Sedmak | Dreamstime.com

Arne Prøis skriver i boken «Under de evige armer» om en opplevelse fra et stort kristent studentmøte. Dette var i fest-telegrammenes tid hvor det var vanlig å sende telegram ved høytidelige anledninger, bryllup og åremålsdager. På dette studentmøtet gikk møtelederen fram og sa: «Vi har fått telegram», og alle visste hva han snakket om. Men nå var alle spente på innholdet i telegrammet. Rammen ble gjort så høytidelig at alle reiste seg spontant i ærbødighet i det de skjønte at telegrammet måtte være fra en høytstående person.

Så leste møtelederen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut i hele verden (...) og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.  KRISTUS REX.»

Og Prøis forteller: For alle ble dette telegrammet et høydepunkt. For noen et vendepunkt.»

---

Noen strofer om dette:

Mitt liv, det har jeg fått/ for å tjene Gud, og andre/

i min verden, der jeg bor,/ vil jeg gi dem livets Ord?/

Mange kjenner ikke Gud;/ lever uten evig framtid./

Vil jeg vise dem rett veg ?/Går jeg når Han kaller meg?/

Jesus ofret selv sitt liv./ Han forlot sIn skjønne himmel./

Skulle jeg da ikke gå,/når han ber meg om å så ?

--

I tjenesten for Gud / er det glede og god mening./

Men tiden er så kort,/ bruk den før den svinner bort./

En liten fugl

I bladet «Korsets seier» 34/21 leser vi om pakistanske Asia Bibi som ble dømt til døden for sin kristne tro. En svært sterk historie som endte med at Bibi ble løslatt etter sterkt internasjonalt påtrykk overfor pakistanske myndigheter. Siden har hun fått politisk asyl i Canada.

Her vil jeg bare trekke fram to små eksempler på hvordan Gud bevarte henne under fangenskapet. Bibi forteller om en vennlig vakt i fengselet som ba bønner med henne og siterte bibelvers, og hun fikk også styrke fra uventet hold: – Hver morgen i om lag tre år kom en liten fugl og sang ved cellevinduet mitt. Det ble et tegn på Guds omsorg som hjalp meg å holde ut, forteller hun.

Jeg tenker da også på profeten Elia da han flyktet for dronning Jesabel. Det kan du lese om i 1. Kongeb. 17: 2-5: «Da kom Herrens ord til Elia: «Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Kerit, øst for Jordan! Der skal du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sørge for mat til deg.» Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Kerit, øst for Jordan, og slo seg ned der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt hver morgen, og med brød og kjøtt hver kveld, og han drakk av bekken.» 

Gud kan bruke hva som helst for å komme sine barn til unnsetning.