Fatt mot

I Apostlenes gjerninger 28, 15 leser vi om da Paulus, som fange, nærmer seg Roma: «Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Tres Tabernæ.

Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot.»

Det er noe herlig som skjer når vi fatter nytt mot, og ofte er det ikke all verden som skal til.
Her var det venner som viste stor kjærlighet ved å gjøre seg umak for å vise Paulus at de både visste om han, fulgte med ham og helt sikkert bad til Gud for ham.Slik kan vi sette mot i hverandre, og så kan vi fatte mot igjen, både du og jeg.

Ofte opplever jeg også å få nytt mot av Guds løfter. Her er noen vers om det.

Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn
og vit at snart er mørket slutt
og det blir lyst igjen.
Jeg vil være med.
Jeg lovte jo deg det.
Fatt mot, fatt mot,
gå videre min venn.

 Om veien føles tung og lang
og vanskelig å gå
Så mye hender som du slettes
ikke kan forstå.
Men løfter veller fram i deg
og gir deg mot og tro.
Du kjenner Jesus styrker deg
og vet at Gud er god.

 Hans løfter holder, ingenting
er sikrere enn det.
Så la de fortsatt styrke deg
og fylle deg med fred.
Om tåke fyller dagen din
så vit at Gud er med.
Han er der likefullt
om du ingenting kan se.

En herlig nådegave

Foto: 32517658 © Wavebreakmedia Ltd | Dreamstime.com

Joni Eareckson Tada forteller i sin bok: «Diamanter i støvet» om en liten jente på 6 år.
Faren hennes var prest. En dag satt han ved spisebordet i dagligstuen ivrig opptatt med å forberede neste dags preken over teksten «Ettersom enhver av dere har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som Guds gode husholdere over Guds mangfoldige nåde».
(1. Peter 4,10) 

«Da han et øyeblikk så opp fra papirene, fikk han se Beth som smilende stod og betraktet ham. – Hva holder du på med, pappa? – Jeg forbereder prekenen til i morgen. – Å, ja, når du er ferdig, skal jeg gi deg en kjempestor klem, og i samme øyeblikk la hun armene om halsen og gav ham den kraftigste klemmen hun kunne få til. – Hvorfor gir du meg klemmen nå? Jeg er da ikke ferdig ennå. – Nei, men jeg ville du skulle vite hvordan det kjennes ut når du får den.

Den lille jenten gav faren et nydelig bilde til prekenen neste dag. (...) Presten brukte sin nådegave både da han forberedte prekenen og da han holdt den for menigheten neste dag.
Men kan du se hvordan også en annen gave ble tatt i bruk? Beth brukte armene til å oppmuntre faren og minne ham om den belønningen han skulle få etter endt arbeid.»

Oppmuntringens nådegave. Hvor herlig er det ikke å møte  mennesker som har denne gaven!

Vær ikke som frosken

Foto: 10077173 © Jennifer Russell | Dreamstime.

Ikke hva du føler

I dag blir det stadig mer fokus på hva man føler i etiske spørsmål. Det kan få svært uheldige konsekvenser. I avisen Nordlys stod følgende i en liten notis: «Sjåføren følte ikke at hun kjørte så fort. Nå må hun i fengsel...».

Les mer …

Det stakk dem i hjertet

«Det stakk dem i hjertet». To ganger i samme bibelske bok møter vi denne setningen.

Men reaksjonen er totalt forskjellig.

Først i Apostlenes gjerninger 2. kapittel etter Peters tale på pinsedag: «..da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Dette førte til at tre tusen mennesker ble frelst denne dagen.

Vi møter denne setningen igjen i Apostenes gjerninger kapittel 7. Her kommer reaksjonen etter at Stefanus har talt: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham». En helt annen reaksjon altså. Og det endte med at de steinet Stefanus. I begge tilfeller følte folk seg truffet, men måten de reagerte på var altså totalt forskjellig.

--
Dette er svært tankevekkende i dagens situasjon her til lands. Også vi må forkynne Guds Ord, uten å legge til eller trekke fra i hva Gud vil si.
Hvis ingen reagerer, blir ingen frelst. Derfor må vi forkynne tydelig. Men det å se seg avslørt som en synder kan stikke i hjertet. Og da kan reaksjonen bli forskjellig. Noe vil ta imot, noen vil ikke det, og noen vil kanskje trekke fram «krenkekortet» og slik angripe forkynneren. Likevel må Ordet forkynnes som det står. Salige er de forkynnere som gjør det – i troskap mot Gud.

Grunn til glede

«Så vendte gjeterne tilbake, og de æret og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt fortalt dem. (Lukas 2, 20)

Først ble de redde.
Så sikkert forundret.

Deretter må det ha gått opp for gjeterne på Betlehemsmarkene at det engelen sa var virkelig. I alle fall tok de turen inn til Betlehem. Og de ga seg ikke før de fant fram til stallen med et lite barn som var svøpt i lintøy og lagt i en krybbe. Det skulle være tegnet på at engelen snakket sant om en nyfødt Frelser.

De kom, så og gikk.
Men mer enn det.

På vei tilbake hadde de med seg en ny glede og en ny visshet. Guds budskap var sant! Alt var slik det var blitt fortalt dem – og de slapp lovprisningen løs.

---

Vi jubler stadig over idrettsprestasjoner.
Skulle vi ikke mer glede oss over den fantastiske seieren Jesus brakte ved først være villig til å komme til jorden, og siden gjennomgå både Getsemane og Golgata?

I fattig stall, i krybbens halm

der fødtes Han vår Frelser sann,

om hvem profeten bringer bud

som evig Fader, veldig Gud.

Han kom fra Himlens herlighet

inn i vårt kav og mas og strev.

Av kjærlighet kom Han hit ned

og brakte til oss evig fred.

La julens budskap tone ut.

La lovsang bryte fram på nytt.

La runge over land og by

en jubeltakk til Ham, på ny!

Et frelsernavn

Og se, du skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. (Lukas 1,31)

 En av våre radio og TV-kanaler hadde for noen tiår tilbake et programinnslag der en ba publikum om å sende inn navn på personer som hadde navn som stod i stil med deres yrke.
Eksempler på dette kan være snekkermester Hammer, elektriker Lampe, fjøsrøkter Kalve og el-verkssjef Strømmen.

--

På Jesu tid betydde navnene man ga til de nyfødte langt mer enn de ser ut til å gjøre i dag.
Derfor var det ikke det minste tilfeldig at Jesus fikk det navnet han fikk, som bibelordet ovenfor forteller om.
Som dagens skriftord viser, var det heller ikke Maria og Josef som bestemte dette navnet. Det gjorde Gud selv, og Hans sendebud, engelen Gabriel, formidlet det til Maria.

--

Navnet Jesus betyr «Herren frelser». Det sier noe om både hvem Han er og om oppdraget Han hadde da Han kom til jorden. Han var også selv sitt oppdrag bevisst.
I Matteus 20. kapittel, sier Han at Han «ikke kom for åla seg tjene, men for Selv å tjene, og for å gi Sitt liv som løsepenge for mange».

Helt utrolig er det for tanken at Gud selv kom til jorden som et menneske, født fattig i en stall, men min forstand går helt av hengslene helt når Gud i tillegg går i døden for vår synder.

Men jeg priser Ham av hele mitt hjerte for at Han gjorde det.

Sangens velsignelse

I dag tar vi med litt mer rundt sangen: Klippe, du som brast for meg.»

En av Londons beste sangere ble under verdenskrigen såret ved Marne. Han ble truffet av en kule, som trengte igjennom nakken og ble sittende fast i hans hals. Legen konstaterte at tungen måtte opereres bort om livet skulle reddes. Da svarte mannen: «Jeg har vært sanger i 20 år, og nå vil jeg gjerne for siste gang synge en sang.» Legen tillot dette, og den sårede sang «Rock of ages, cleft for me» - «Klippe, du som brast for meg».
--
Under en gruveulykke i England ble flere arbeidere levende begravd. Da det ble funnet en mann som var aldeles uskadd, kom det fortgang i arbeidet. Etter store anstrengelser i løpet av et par dager kunne en høre en lyd der inne fra gruven.  «Er det noen der inne?» ropte en av arbeiderne. «Ja,» kom svaret meget svakt. «Er du kommet til skade?» «Ja, føttene mine er blitt knust under en klippeblokk.» «Er du alene?» «Nei, Jesus er hos meg. Jeg lærte ham å kjenne her nede gjennom en sang som min mor lærte meg. Han vil sikkert bli hos meg til min sjel går inn i de evige boliger.»

Deretter sang han et vers fra «Klippe, du som brast for meg.» Dagen etter fant de ham. Hendene hans var foldet og ansiktet hans vitnet om en dyp, stille fred. Han var berget inn i fredens hjem.