Trygg i troen
Alf Magnus skriver i sin bok om Hans Nielsen Hauge om Sara Oust som var viktig i vekkelsesarbeidet.
«På Tynset var Sara en gang på besøk hos et ektepar. Disse satt sammen og sang fra Hauges salmebok, da prosten på Tynset, Andreas Fuglesang Dircks, kom stormende inn. Han hadde fått nyss om at Sara var på besøk. Han rev salmeboken fra henne og kastet den på ilden, samtidig som han hav henne en ørefik. Kona fikk ved hjelp av en kjepp karet boken til seg. Den var som ved et under uskadd. Prosten nyttet anledningen til å skjelle dem ut for virksomheten de drev. Da han merket at utskjellingen ikke gjorde noe særlig inntrykk, gikk han mot døra. Men plutselig stanset han og sa, henvendt til Sara: «Du synes vel jeg har gjort urett og handlet ille mot deg?» «Å, nei,» svarte hun. «Det kan ikke skade meg, for jeg tror at alt som Herren lar skje med meg, skal tjene meg til det gode. Men det forekommer meg at prosten har handlet mest ille mot seg selv». Da brøt prosten i gråt og gikk ut», skriver Magnus.
1.Peter 2,23 sier: «Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.»
Jeg synes Sara sitt svar er nydelig. Hun skjeller ikke tilbake, svarer mildt, men ikke uten salt. Et eksempel til etterfølgelse.
Alle tester er positive
Det er heldigvis ikke veldig mye koronasmitte i landet vårt i skrivende stund. Så er det å håpe
at nedgangen vil fortsette, at vaksiner vil komme og at man etter hvert får kontroll på denne sykdommen. I en lokalavis kunne jeg nylig lese: «Alle testene var negative». Nå var det riktignok bare snakk om 30 personer som ble testet, men at 100 % av dem som en var redd for kunne være smittet ikke var det, må man jo se på som et godt tegn.
---
Slik er det ikke overfor syndesmitten.
Her vil samtidige tester være positive. Vi er alle smittet av synden. 100%.
Det kan vi lese om i Rom. 3, 23 «...for alle har syndet og mistet Guds ære».
Ordet «mistet» kan også oversettes som «blitt berøvet», og vi vet hvem som har røvet. Det er den onde. Vårt problem er at vi har frivillig sluppet Ham inn i vårt hus, og nå mener han at han har fulle rettigheter til din og min sjel, siden vi har latt oss smitte.
Men det har han ikke! Jesus har kjøpt oss tilbake, og Han er sterkere enn Satan. Derfor fortsetter skriftordet ovenfor med: «Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus». Her legedom og nytt liv å finne for alle som kommer til Ham. «Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø», står det i Jes.1,18.
På øverste hylle
Nylig kunne vi lese i nyhetsoppdateringene i media at de aller fleste elevene som søkte videregående skule i Vestland fylke i år, allerede i første inntak fikk vite at de får begynne på den linjen som var deres førstevalg. Tallene som er offentliggjort viser at det var 19.957 elever som søkte, og av disse kommer hele 16.818 elever inn der de har ønsket seg mest. Fantastisk for dem som får oppleve dette, men det gjelder dessverre ikke alle.
Slik er det ikke i Guds rike. Der har du faktisk mulighet til å velge på øverste hylle, om du ikke alt har gjort det. Jesus har en vidåpen dør for alle som vil komme inn i Guds rike. En må bare komme, som en er, med sin synd og elendighet, for den som kommer til Jesus blir ikke vist bort.
Men kreves det da ikke poeng for å komme inn? Jo, men verken du eller jeg har nok, eller vil klare å få nok om vi strever aldri så mye. Men Jesus har vunnet plassen for oss, og Han vil lede oss og gi oss alt vi trenger, så vi klarer å fullføre – helt fram.
Hvorfor da velge noe dårligere? Verken verden, andre makter, filosofier eller religioner kan tilby deg noe som er i nærheten. I oss selv står vi til stryk, men i Jesus fullfører vi med beste «karakter» fordi at når vi har tatt imot Ham, er det Hans liv som blir vurdert, ikke vårt.
Gjeldfri
Du har sikkert sett TV-program der folk som er kommet i økonomisk uføre får profesjonell hjelp til å komme seg økonomisk på fote. I et slikt program illustrerte en av programlederne gjeldssituasjonen ved å laste på den aktuelle personen vekter som skulle illustrere hvor tung gjelden hennes egentlig var. Det tok ikke lang tid før personen skjønte at slik kunne hun ikke ha det, og at dette var noe hun måtte gjøre noe med. En svært tøff lekse, men det hele førte til at den gjeldstyngde personen etter hvert kom ut av uføret.
--
Bibelen taler på samme måte om vår syndegjeld. Den er altfor tung å bære, og vi har ingen mulighet for å betjene den selv. Men også her gjør en ingenting før en virkelig ser alvoret.
--
I TV-programmet starter det med at gjeldssituasjonen blir avslørt, og når Den Hellige Ånd får slippe inn i våre liv med sitt lys, blir våre synder avslørt. Men Åndens gjerning stopper ikke der. Nå viser Han oss til Jesus og Hans verk på Golgata. I Kolosserbrevet 2,14, leser vi: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»
Ser du? Jesus har ikke bare ordnet en avtale for deg, Han har til og med betalt ALL din syndegjeld. Vil du ta imot alt dette? Nå er det opp til deg.
Salmesang i truende tider
I den norske dokumentarserien «Alliert og alene» er det en scene fra et sykehus midt under et bombeangrep i Namsos 24. april 1940. Franske Henri Girardin ligger hardt såret og kan ingenting gjøre. – Der og da trodde jeg ikke jeg skulle komme meg hjem igjen til Frankrike, sier han i programmet der han også forteller at de norske sykesøstrene sang salmer under hele bombeangrepet. Og det gikk altså bra. Girardin er en gammel mann når han forteller om dette.
Salmesang i forferdelige situasjoner er ikke enestående. Vi kan lese om at de første kristne martyrene også sang like inn i døden, og når IS herjet som verst for et par år siden, kom det rapporter om at kristne som ble brutalt hogd hodet av, gjorde det samme til de ikke kunne synge lenger.
I Apgj 16, 24-26 står det om Paulus og Silas: «Da han fikk (fangevokteren) en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.»
---
Ikke alltid utfrir Gud sine barn fra fare, selv om de synger lovsanger. Men det er uansett velsignet å gjøre det.
Velsigne – og bli velsignet
I filmen «The letter writer» møter vi en eldre mann som skriver brev. Nå er det ikke noen spesielt med at en eldre mann skriver brev; det er vel helst den eldre generasjonen som fremdeles gjør det. Men denne mannen skrev oppmuntringsbrev til ukjente personer. I utgangspunktet høres det litt sprøtt ut, men mannen gjorde det i bønn til Gud, og han ba også om visdom til å skjønne hvem han skulle gi dem til. For han sendte ikke brevene i posten. Han overleverte dem personlig.
Så viser filmen hvordan utslåtte mennesker, mennesker som slet bak en vakker fasade og folk som i utgangspunktet kunne virke sure – fikk lys over dagen sin ved å lese oppmuntringene som brevet inneholdt.
I Salomos Ordspråk 11,25 står et ord som passer inn her: «Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket.» Ja, det minner jo også litt om uttrykket «Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad».
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord
en liten glede lyser mere enn du tror.
Is og kulde brytes ned/ varme ord kan skape fred
tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.
Tenk om vi kunne gi hverandre mere tid
kunne stoppe mere opp og være nær.
Til å lytte mer til det vår bror og søster strever med
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.
Reddet av Bibelen
Jeg sitter og ser på et Scanpix/Ap-foto i et avisutklipp som jeg sakset for snart 20 år siden.
Bildet viser en skinnbibel med et dypt opprevet sår på framsiden. Ved første øyenkast skulle en tro at noen hadde lagt Bibelen på et bord og så tatt et skrujern eller lignende og hakket løs. Men historien er mye mer dramatisk enn det, og her kommer den.
Den maltrakterte Bibelen skyldes en sinnsforvirret mor som skjøt mot sin 16-år gamle sønn, med haglgevær og på kloss hold, mens han var på et ungdomsmøte i kirken. Det hun ikke regnet med var at skuddet traff Bibelen han holdt foran seg, og som utrolig nok absorberte skuddet. – Hadde han ikke holdt den, ville han sannsynligvis ha dødd av skadene, uttalte sheriffen i Lee County, Larry King, til pressen. Nå fikk gutten bare mindre skader av de få haglene som Bibelen ikke klarte å absorbere.
--
Bibelen redder liv om ikke alltid fysisk slik som i historien ovenfor. En herlig historie, og det finnes andre, som for eksempel historien om da et hus brente ned med alt innbo og en bibel igjen, uskadd. Men det beste med Bibelen er likevel at den har berget mange fra evig fortapelse ved å vise folk veien til evig liv ved tro på Jesus Kristus.
Herren regner med deg
Tegning: dreamstime_xs_156385637
I dag vil jeg plukke litt fra noe H.E. Wisløff har skrevet. Det handler om at Gud har bruk for oss alle, og han eksemplifiserer. «
* Han hadde bruk for den lille jenten i den syriske hærfører`s hjem. Det var hun som viste Naaman veien han skulle gå for å bli helbredet.
* Han hadde bruk for Gideon, den minste i Manasse og den ringeste i sin fars hus. Ved han fikk Israel en fantastisk seier over midjanittene.
* Han hadde bruk for gjetergutten i Tekoa, profeten Amos. Det var ham Gud hadde utvalgt til å rope ut over folket: Bered deg til å møte din Gud.
* Han hadde bruk for den lille gutten som en dag stod med noen få brød og noen småfisk hos Jesus. Det var det han brukte for å mette 5000 menn.
* Han hadde bruk for den unge, nidkjære forfølger som han stanset utenfor Damaskus. Han var for Herren et utvalgt redskap.
Og han har bruk for deg. Det står en plass ledig i rekkene om ikke du er med.»
---
Det handler ikke om dine kvalifikasjoner. Gud kaller ikke dem som er utrustet, men han utruster dem han kaller. «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise...... Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg..... Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.» (1. Kor. 1,26-27)
Vær ikke redd for å be
I boka «Sabotøren» av Kjell Harald Lunde møter vi krigsveteranen Fredrik Kayser. Flere ganger under krigen var det nære på at han omkom, men Kayser opplevde gang på gang å slippe unna dødens gulbleke hender.
En gang satte han seg fast i en piggtrådsperring under vann med enmannsubåten sin.
«Jeg prøvde å gå aktover, og jeg prøvde å gå forover. Båten satt like fast. Jeg prøvde å komme ned, og jeg prøvde å stige opp. Men båten løsnet ikke! Minuttene gikk. Jeg var fortvilet. Jeg tror jeg bad til Gud», forteller Kayser som var i ferd med å gi opp da båten på en eller annen mirakuløs måte kom seg fri.
Seinere, i en refleksjon over at han og hans tre kamerater kom levende fra en ekspedisjon til Måløy, sier han: «I dag vet jeg at det var én som holdt sin hånd over oss.»
---
Kayser ble kristen. Han kalte seg ikke det under krigen.
Likevel hørte Gud hans bønn.
Så be du også - med frimodighet.
Side 125 av 132