Reddet av Bibelen
Jeg sitter og ser på et Scanpix/Ap-foto i et avisutklipp som jeg sakset for snart 20 år siden.
Bildet viser en skinnbibel med et dypt opprevet sår på framsiden. Ved første øyenkast skulle en tro at noen hadde lagt Bibelen på et bord og så tatt et skrujern eller lignende og hakket løs. Men historien er mye mer dramatisk enn det, og her kommer den.
Den maltrakterte Bibelen skyldes en sinnsforvirret mor som skjøt mot sin 16-år gamle sønn, med haglgevær og på kloss hold, mens han var på et ungdomsmøte i kirken. Det hun ikke regnet med var at skuddet traff Bibelen han holdt foran seg, og som utrolig nok absorberte skuddet. – Hadde han ikke holdt den, ville han sannsynligvis ha dødd av skadene, uttalte sheriffen i Lee County, Larry King, til pressen. Nå fikk gutten bare mindre skader av de få haglene som Bibelen ikke klarte å absorbere.
--
Bibelen redder liv om ikke alltid fysisk slik som i historien ovenfor. En herlig historie, og det finnes andre, som for eksempel historien om da et hus brente ned med alt innbo og en bibel igjen, uskadd. Men det beste med Bibelen er likevel at den har berget mange fra evig fortapelse ved å vise folk veien til evig liv ved tro på Jesus Kristus.
Herren regner med deg
Tegning: dreamstime_xs_156385637
I dag vil jeg plukke litt fra noe H.E. Wisløff har skrevet. Det handler om at Gud har bruk for oss alle, og han eksemplifiserer. «
* Han hadde bruk for den lille jenten i den syriske hærfører`s hjem. Det var hun som viste Naaman veien han skulle gå for å bli helbredet.
* Han hadde bruk for Gideon, den minste i Manasse og den ringeste i sin fars hus. Ved han fikk Israel en fantastisk seier over midjanittene.
* Han hadde bruk for gjetergutten i Tekoa, profeten Amos. Det var ham Gud hadde utvalgt til å rope ut over folket: Bered deg til å møte din Gud.
* Han hadde bruk for den lille gutten som en dag stod med noen få brød og noen småfisk hos Jesus. Det var det han brukte for å mette 5000 menn.
* Han hadde bruk for den unge, nidkjære forfølger som han stanset utenfor Damaskus. Han var for Herren et utvalgt redskap.
Og han har bruk for deg. Det står en plass ledig i rekkene om ikke du er med.»
---
Det handler ikke om dine kvalifikasjoner. Gud kaller ikke dem som er utrustet, men han utruster dem han kaller. «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise...... Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg..... Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.» (1. Kor. 1,26-27)
Vær ikke redd for å be
I boka «Sabotøren» av Kjell Harald Lunde møter vi krigsveteranen Fredrik Kayser. Flere ganger under krigen var det nære på at han omkom, men Kayser opplevde gang på gang å slippe unna dødens gulbleke hender.
En gang satte han seg fast i en piggtrådsperring under vann med enmannsubåten sin.
«Jeg prøvde å gå aktover, og jeg prøvde å gå forover. Båten satt like fast. Jeg prøvde å komme ned, og jeg prøvde å stige opp. Men båten løsnet ikke! Minuttene gikk. Jeg var fortvilet. Jeg tror jeg bad til Gud», forteller Kayser som var i ferd med å gi opp da båten på en eller annen mirakuløs måte kom seg fri.
Seinere, i en refleksjon over at han og hans tre kamerater kom levende fra en ekspedisjon til Måløy, sier han: «I dag vet jeg at det var én som holdt sin hånd over oss.»
---
Kayser ble kristen. Han kalte seg ikke det under krigen.
Likevel hørte Gud hans bønn.
Så be du også - med frimodighet.
I Guds hånd
I din hånd, i din hånd
er våre tider Gud.
I din hånd , i din hånd,
er våre dager Gud.
Da jeg bare var et foster
så dine øyne meg,
og i din bok ble de skrevet opp
hver dag jeg får av deg,
sier ditt Ord,
sier ditt Ord,
sier ditt Ord.
I din hånd, i din hånd
er våre tider Gud.
I din hånd , i din hånd,
er våre dager Gud
Du våker over meg hver dag.
Verner meg der jeg går.
Midt gjennom alt som truer her
vet jeg at du Gud rår.
Herre, jeg tror.
Herre, jeg tror.
herre, jeg tror.
Gledens kilde
Jesus, du er gledens kilde,
du er verdt min lovsang.
Jesus, takk for at du ville
gi ditt liv for meg en gang.
Takk for blodets kraft som renser
meg fra synd og urenhet.
Jesus jeg vil takke for
din grenseløse kjærlighet.
Takk for at det ikke er
fordømmelse for den som tror.
Takk for kraften til å leve
som du bød oss i ditt Ord.
Du lot ingen være alene.
Nei, du har sendt din gode Ånd,
og du holder alle dine
oppe med din Allmaktshånd
Frykt ikke, bare tro
«Tro er den fuglen som vet om daggryet, og som derfor synger mens det enda er mørkt»,
heter det i et indisk ordtak.
Vi har så lett for å se på bølgene rundt oss i stedet for på Jesus.
Gud vet om det, og derfor oppfordrer han oss i sitt Ord, trøstende, til å våge å stole på Ham.
Slik står det i Filipperbrevet 4,6:
« Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud
i bønn og påkallelse med takksigelse».
Angst
I perioder av livet mitt har jeg vært plaget av angst. Midt i en slik periode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Det skulle bli en helt spesiell opplevelse. Det hjalp jo ikke på angsten at jeg skulle opereres.
I lommen hadde jeg en 7.-sans med skriftsteder. Jeg tenkte jeg kunne få trøst ved å lese ordet som stod på den aktuelle datoen. Men der stod det: «I dag skal du være med meg i Paradis!» Det vil bli fint å komme til Paradis, men akkurat når dødsangsten herjet som verst, roet det meg ikke akkurat ned. Men jeg fikk narkose og husker ikke mer før jeg våknet opp igjen.
Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten tilbake for fullt. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier.
– Jeg har sånn angst, sa jeg.
– Du får prøve å legge deg til å sove da, sa hun og forsvant ut igjen.
Ikke akkurat noen angstdempende handling det heller.
Nå tok jeg ikke opp 7.-sans-en. I stedet tok jeg opp et lite NT, av den lille utgaven i skinn der det står «Det nye testamentet og Salmenes bok».
Så slo jeg tilfeldig opp og havnet i Salme 138. To vers der jaget angsten bort og roet mitt hjerte:
«Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke (v.3) og «Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live..»(v.7)
Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare
Fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.
Ingen nød og ingen lykke, skal av Herrens hånd dem rykke.
Han den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner.
Lina Sandel
Bønn
Takk, Herre Jesus at hos deg er jeg fullkommen trygg.
Om en mor skulle glemme sitt diende barn, glemmer ikke du meg.
Takk, kjære Jesus. Amen.
Takk Gud!
«...og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» ( Efeserbrevet 5,20.)
Jeg husker en liten historie fra da jeg var liten. Den handlet om to engler som hadde med seg hver sin kurv til jorden. Opp igjen bar den ene tungt fordi kurven var fylt til randen, mens den andre engelens kurv var så lett at det ble en klar kontrast i bildet. Så hørte det med til historien at det som tynget kurven til den første engelen var menneskers bønner, mens engelen som bar den lette kurven hadde som oppgave å bringe menneskenes takk fram for Gud. Historien får meg videre til å tenke på den bibelske beretningen som ti spedalske som ble helbredet, mens bare èn kom tilbake for å takke.
Glemmer vi å takke og prise Herren for alt Han gjør og har gjort for oss? Det må da være fordi vi ikke helt har forstått, eller ikke har opplevd, Guds kjærlighet til oss. Eller er vi så opptatt med denne verdens gjøremål at det ikke er plass til en himmel over våre liv? For kan vi vel være utakknemlige når vi ser hva Gud har gjort og stadig gjør for oss?
--
Takk for rosene på veien.
Takk for torner mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kross og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid.
Gjeldfri
Du har sikkert sett TV-program der folk som er kommet i økonomisk uføre får profesjonell hjelp til å komme seg økonomisk på fote. I et slikt program illustrerte en av programlederne gjeldssituasjonen ved å laste på den aktuelle personen vekter som skulle illustrere hvor tung gjelden hennes egentlig var. Det tok ikke lang tid før personen skjønte at slik kunne hun ikke ha det, og at dette var noe hun måtte gjøre noe med. En svært tøff lekse, men det hele førte til at den gjeldstyngde personen etter hvert kom ut av uføret.
--
Bibelen taler på samme måte om vår syndegjeld. Den er altfor tung å bære, og vi har ingen mulighet for å betjene den selv. Men også her gjør en ingenting før en virkelig ser alvoret.
--
I TV-programmet starter det med at gjeldssituasjonen blir avslørt, og når Den Hellige Ånd får slippe inn i våre liv med sitt lys, blir våre synder avslørt. Men Åndens gjerning stopper ikke der. Nå viser Han oss til Jesus og Hans verk på Golgata. I Kolosserbrevet 2,14, leser vi: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»
Ser du? Jesus har ikke bare ordnet en avtale for deg, Han har til og med betalt ALL din syndegjeld. Vil du ta imot alt dette? Nå er det opp til deg.
Side 126 av 132
