Gledens kilde

Jesus, du er gledens kilde,
du er verdt min lovsang.
Jesus, takk for at du ville
gi ditt liv for meg en gang.
Takk for blodets kraft som renser
meg fra synd og urenhet.
Jesus jeg vil takke for
din grenseløse kjærlighet.

Takk for at det ikke er
fordømmelse for den som tror.
Takk for kraften til å leve
som du bød oss i ditt Ord.
Du lot ingen være alene.
Nei, du har sendt din gode Ånd,
og du holder alle dine
oppe med din Allmaktshånd

Frykt ikke, bare tro

«Tro er den fuglen som vet om daggryet, og som derfor synger mens det enda er mørkt»,
heter det i et indisk ordtak. 

Vi har så lett for å se på bølgene rundt oss i stedet for på Jesus.
Gud vet om det, og derfor oppfordrer han oss i sitt Ord, trøstende, til å våge å stole på Ham.

Slik står det i Filipperbrevet 4,6:
« Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud
i bønn og påkallelse med takksigelse».

Angst

I perioder av livet mitt har jeg vært plaget av angst. Midt i en slik periode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Det skulle bli en helt spesiell opplevelse. Det hjalp jo ikke på angsten at jeg skulle opereres.

Takk Gud!

«...og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» ( Efeserbrevet 5,20.)

Jeg husker en liten historie fra da jeg var liten. Den handlet om to engler som hadde med seg hver sin kurv til jorden. Opp igjen bar den ene tungt fordi kurven var fylt til randen, mens den andre engelens kurv var så lett at det ble en klar kontrast i bildet. Så hørte det med til historien at det som tynget kurven til den første engelen var menneskers bønner, mens engelen som bar den lette kurven hadde som oppgave å bringe menneskenes takk fram for Gud. Historien får meg videre til å tenke på den bibelske beretningen som ti spedalske som ble helbredet, mens bare èn kom tilbake for å takke.

Glemmer vi å takke og prise Herren for alt Han gjør og har gjort for oss? Det må da være fordi vi ikke helt har forstått, eller ikke har opplevd, Guds kjærlighet til oss. Eller er vi så opptatt med denne verdens gjøremål at det ikke er plass til en himmel over våre liv? For kan vi vel være utakknemlige når vi ser hva Gud har gjort og stadig gjør for oss?

--

Takk for rosene på veien.
Takk for torner mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kross og takk for plåge.

Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.

Takk for alt til evig tid.

Gjeldfri

Du har sikkert sett TV-program der folk som er kommet i økonomisk uføre får profesjonell hjelp til å komme seg økonomisk på fote. I et slikt program illustrerte en av programlederne gjeldssituasjonen ved å laste på den aktuelle personen vekter som skulle illustrere hvor tung gjelden hennes egentlig var. Det tok ikke lang tid før personen skjønte at slik kunne hun ikke ha det, og at dette var noe hun måtte gjøre noe med. En svært tøff lekse, men det hele førte til at den gjeldstyngde personen etter hvert kom ut av uføret. 

--

Bibelen taler på samme måte om vår syndegjeld. Den er altfor tung å bære, og vi har ingen mulighet for å betjene den selv.  Men også her gjør en ingenting før en virkelig ser alvoret.

--

I TV-programmet starter det med at gjeldssituasjonen blir avslørt, og når Den Hellige Ånd får slippe inn i våre liv med sitt lys, blir våre synder avslørt.  Men Åndens gjerning stopper ikke der. Nå viser Han oss til Jesus og Hans verk på Golgata. I Kolosserbrevet 2,14, leser vi: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»

Ser du? Jesus har ikke bare ordnet en avtale for deg, Han har til og med betalt ALL din syndegjeld. Vil du ta imot alt dette? Nå er det opp til deg.

Har du fullt fokus på Jesus?

Bildetekst: Ikke la deg distrahere verken av rikdom eller andre ting som vil ta ditt fokus vekk fra Jesus.

Under de første olympiadene i det gamle Grekenland, hendte det at rikfolk som hadde interesse i å påvirke løpet, kastet gullpenger ut i veien framfor løperne. Mange ble naturlig nok distrahert av dette, og noen stoppet opp og valgte å sikre seg en gullpenge framfor seiersprisen.
---
I vår materialistiske tid er vi nesten der. Det er så utrolig lett for å tape fokus på det viktigste når det er så mye annet som krever vår oppmerksomhet. Vi har vår familie. Den er viktig og må komme høyt opp på prioriteringslisten.

Men vi har også hus og hjem som vi ønsker skal ta seg godt ut. Vi har bil, og noen også båt og hytte. I tillegg ønsker vi å ha tid og penger til hobbyer, trening, og andre fritidsaktiviteter. For ikke å snakke om tid og penger  til reiser.

Hva med mer tid for Gud?

Dessverre er det slik for mange av oss kristne i dag at den tiden vi skulle brukt  i enerom med Gud, lett blir spist opp til fordel for det vi nevnte ovenfor. Og det i en tid hvor det nettopp er viktig å sette av tid til bibel og bønn for at vi ikke skal fare vill.

 Vi trenger  å minne hverandre om Paulus sine ord i Filipperbrevet 3, 13-14:

 «Men én ting gjør jeg:  Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran,  og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»

Vet du hvor du skal?

Denne gangen velger jeg å trekke fram en historie som er knyttet til den tysk-sveitsisk-amerikansk fysikeren, Albert Einstein, som regnes som en av historiens største vitenskapspersoner, og som er særlig kjent for relativitetsteorien.

Følgende skal ha skjedd en gang Einstein tok et offentlig transportmiddel. Så skjedde det at billettøren kom for å sjekke billetten. Einstein ble stresset og sjekket lomme etter lomme uten å finne den. Billettøren kjente ham imidlertid igjen og sa høflig: «Hr. Einstein. Ikke bry deg om å finne billetten. Jeg vet hvem du er, og det gjør ingenting om du ikke finner den.»

Så gikk han videre. Men da han en stund etter kom tilbake dit Einstein satt, så han at Einstein fremdeles leitet febrilsk i lommene. «Men, kjære herr Einstein. Sa jeg ikke at De ikke trengte å bry Dem om å finne billetten?» Da løftet Einstein hodet, så på billettøren, og sa: «Herr billettør. De sa at De visste hvem jeg er. Men det handler ikke om hvem jeg er, men jeg vet ikke hvor jeg er på veg!»
--
Vi er fremdeles i starten på et nytt år. Vet du hvor du er på vei åndelig sett?
De fleste har nok lyst til å komme til Himmelen. Vet du om du er på vei dit?

Johannes 14,6 sier: «Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.»

Får kjærligheten råde?

I sin bok «Tro og bevisstgjøring i det 21. århundre» skriver Aril Edvardsen:«Da Rune, sønnen min, var liten, kunne han sitte i timevis på fanget mitt når jeg var kommet hjem fra reiser. Han følte behov for å sitte der, og behøvde ikke alltid si så mye. Han trengte fars trygghet og kjærlighet».

Les mer …