Da kyrne stod vakt
30. desember
Da kyrne stod vakt
En misjonskvinne jeg kjenner fortalte:
«Jeg skulle være aleine på hytten en helg og fælte litt. Hytten lå langt utenfor allfarveg. «Du blir ikke aleine. Jesus er med deg», sa min mann før jeg dro.» Vel fremme i hytten kjente jeg på en forunderlig fred, og da jeg skulle legge meg, opplevde jeg noe forunderlig. 23 kyr fra garden nedenfor, utenfor mitt synsfelt, kom og stilte seg opp i to rekker, som soldater foran inngangsdøren til hytten. Der ble de stående helt i ro – hele natten. Først da de så meg om morgenen, ruslet de rolig nedover igjen mot garden.
Forunderlig, og for meg et velsignet vitnesbyrd om Guds omsorg», sluttet kvinnen.
Fluen førte til frelse
29. desember
Fluen førte til frelse
Det er fortalt at under en vekkelseskampanje med Moody og sangeren Sankey på 1800-tallet, ble budskapet svært sterkt for en mann. Han var skikkelig kalt av Gud, men han hadde så mye motstand i seg at han løftet opp hendene og holdt seg for ørene. Det hele ble for nærgående.
Da sende Gud en flue. En flue som ikke gav mannen fred. Han tok hendene vekk fra ørene og begynte å fekte og slå etter fluen.
Da traff budskapet han – rett i hjertet. Han så seg som en fortapt synder, men bøyde seg for Gud, tok imot budskapet om frelse – og ble en ny skapning i Kristus den kvelden.
For en nåde! For en barmhjertighet! For en kjærlighet!
Du er ventet
28. desember
Min far var født på Osterøy. Etter folkeskolen begynte han på handelsskole i Bergen. Han fikk hybel i byen, men av og til gikk turen hjem til Osterøy. Gården Hartveit ligger omtrent en mil fra Haus i retning Lonevåg. Denne milen måtte min far gå.
Dette var rundt 1914. Gatelys fantes selvsagt ikke den gangen, så vinterstid var det omtrent stummende mørkt. Når min bestemor visste at han skulle komme, tente hun derfor et stearinlys i vinduet. Da min far på lang avstand så det lyset, visste han at han var ventet.
Bibelen taler både om at Guds Ord er et lys for vår sti og om at den som kommer til Jesus ikke vil bli støtt ut.
Du er ventet.
Tell velsignelsene, ikke bekymringene
27. desember
I den gamle filmen «White Christmas», der en av skuespillerne ikke uventet er Bing Crosby, er det en liten strofe i en sang jeg stoppet for.
Den går slik:
If you are worry
And can not sleep,
Count your blessing
Instead of sheep.
På vanlig norsk betyr dette at når vi er bekymret og ikke får sove, er det bedre å tenke på Guds velsignelser enn «å telle sauer». Når vi i stedet for å fokusere på det som bekymrer oss, minner hverandre om Guds godhet, kan dette faktisk hjelpe oss til å sove bedre.
I Bibelen står det slik i Ordspr. 3, 24: «Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt.»
Et frelsernavn
26. desember
En av våre radio - og TV-kanaler hadde for noen tiår tilbake et programinnslag der en ba publikum om å sende inn navn på personer som hadde navn som stod i stil med deres yrke.
Eksempler på dette kan være snekkermester Hammer, elektriker Lampe, fjøsrøkter Kalve og el-verkssjef Strømmen.
På Jesu tid betydde navnene man ga til de nyfødte langt mer enn i dag.
Derfor var det ikke det minste tilfeldig at Jesus fikk det navnet han fikk. Det var heller ikke Maria og Josef som bestemte dette navnet. Det gjorde Gud selv, og Hans sendebud, engelen Gabriel som formidlet det til Maria.
«Og se, du skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.» (Lukas 1, 31)
Guds utrolige gave
25. desember
Jeg husker godt sløydtimene i barneskolen. Stort sett laget vi små bruksting som vi kunne gi i gave til mor eller far. Jeg var av dem som aldri fikk vinklene til å stemme, og jeg kjente meg igjen i historien om gutten som heller ikke var noen handyman. Men han klarte å lage et skjærebrett som han gav foreldrene til jul. Det var som et under, og han skrev på presangkortet: «Ære være Gud i høyden, denne har jeg laget på sløyden!»
Åndelig sett er vi ikke fullkomne noen av oss. Derfor gir Gud oss frelsen som en gave.
Så rik er denne gaven at Paulus skriver: «Gud være takk for sin usigelige gave.»
(2. Kor. 9, 15)
Ord som peker fram imot evig fred
24. desember
Julekvelden under den fransk-tyske krig i 1870 -1871, mens tyskerne og franskmennene lå i skyttergraver mot hverandre, ble de enige om ildopphør. Da kravlet en fransk soldat opp av skyttergraven på fransk side og gikk mot den tyske. Deretter stemte han i «O, Helga natt» på fransk. Da kom en tysk soldat opp fra tyskernes skyttergrav og stemte i en tysk julesang – og så ble det sunget fra begge leirer.
---
Midt i krigsgruen løftet budskapet om Fredsfyrsten sinn og tanker opp på et høyere plan.
«..hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jes. 9, 6)
Bare Gud kan gi virkelig vern
22. desember
I april i år ble det kjent at en dansk milliardær hadde mistet tre av de fire barna sine i et terrorangrep på Sri Lanka. En mann og far, og langt fra bare en millionær, som hadde prøvd å skåne barna sine på alle måter. Menneskelig sett hadde han gjort alt rett, men det hjalp ikke. En forferdelig sak for en far og resten av familien. De fleste foreldre vil jo også gjøre det de kan for at det skal gå bra med barna. Men vi er alle mennesker, og vi rår ikke over liv og død. Det gjør bare Gud.
--
Salme 139, 16: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»
Ufortjent kjærlighet
21. desember
Filmen og musicalen Les Misérables (De elendige) har grepet mennesker verden over.
Blant de mange spennende karakterene i stykket, vil jeg stoppe ved Éponine, Thénardiers unge datter som er håpløst forelsket i Marius.
Men Éponine sin kjærlighet er ulykkelig. Marius Pontmercy er forelsket i Cosette, og han velger henne i stedet for Éponine. Likevel berger Èponine livet til Marius ved å ofre sitt eget liv for ham under revolusjonskampene.
- -
På sett og vis er dette er bilde på hva Gud har gjort for oss. Gud ønsket vår kjærlighet. Men vi svek Ham i Edens hage, og har også sveket Ham siden. Men Jesus gav sitt liv for alle – også for deg og meg.
Side 118 av 132