Syndenes forlatelse

13. januar

Syndenes forlatelse

Det fortelles at Henrik Kaarstad, som i sin tid var rektor ved lærerskolen i Volda, like før avslutningen av lærerutdanningen, spurte klassen sin: «Kan noen si meg med få ord hva som er det mest sentrale i kristendommen?» Da ingen vågde å svare, sa Kaarstad: «Kristendom er syndenes forlatelse, syndenes forlatelse, syndenes forlatelse…»

Det var jo også det Luther kjempet for å finne i sin søken etter en nådig Gud. Og når en har fått sett litt av syndefordervet i en selv blir nøden stor etter nettopp å finne tilgivelse for sine synder.

Luther fant at svaret ikke lå i eget strev, men i tro på det Jesus har gjort.

Slik skaper vi et solid, nytt fundament.

Steil strid kan stoppe arbeidet

12. januar

Steil strid kan stoppe arbeidet

Bladet Coffee Break forteller om en mann som ropte på naboen og ba ham om å flytte en svær sofa som hadde satt seg fast i utgangsdøren. De dro av alle krefter til de var helt utmattet, men sofaen var ikke til å rikke.

«Nei, vi får vel gi oss», sa eieren. «Vi klarer aldri å få den inn.»

Naboen så forundret på ham og sa: «Inn?».

---

Det er viktig å dra i samme retning. Mangt et kristent arbeid har gått i stå fordi det ikke fungerte slik.

«..så gjør min glede fullstendig ved å ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha samme tankegang.» (Fil. 2, 2)

Han kaster oss ikke på dør om vi kommer

11. januar

Han kaster oss ikke på dør om vi kommer                                 

 En prest lot en gang et konfirmantkull svare skriftlig og anonymt på noen spørsmål. Et av dem lød: «Hva tror du jeg har villet med disse konfirmanttimene?» Et svar varmet ham lenge etterpå. «Du har villet lære oss at Gud aldri kaster oss på dør når vi kommer!»

 Hvor lett vi avskriver hverandre. De skuffelser vi kan bære, er ofte både få og små» (...) Men Gud kjenner til vår konkurs og elsker oss midt i konkursen.»

Det er Georg S. Geil som skriver dette. Du trenger ikke vente. Du kan komme til Ham nå – på ny, eller for første gang

« .. den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort.» (Johs. 6, 37)

Vær ikke redd for å komme til Gud

10. januar

Vær ikke redd for å komme til Gud

En mann kolliderte med en lastebil mens han var på vei til travbanen med en hest. Seinere henvendte han seg til forsikringsselskapet med krav om erstatning for de skadene han var blitt påført. «Hvordan kan du komme nå? I følge rapporten fra lensmannen sa du like etter ulykken at det ikke feilte deg det aller minste!», sa forsikringsselskapet.

«Jammen, hør nå her!» svarte mannen. «Jeg lå i veggrøften med de frykteligste smerter, og så hørte jeg noen si at hesten hadde brukket det ene forbeinet. Like etter kom lensmannen og skjøt hesten. Deretter ville han vite om det var noe i veien med meg!»

«Kom til meg..» (Matt. 11, 28)

Vet du hvor rik du er?

9. januar

Vet du hvor rik du er?

En mann i USA følte seg lurt. Han hadde kjøpt et jordstykke, men det viste seg at det var svært lite fruktbart. Pipen fikk imidlertid en ganske annen låt da en fant olje på eiendommen hans. Han hadde sittet på millionverdier uten å være klar over det.
Det du har i Gud er mye mer verdt. Kanskje tenker du ikke så mye over det i hverdagen. Men hva kan jordiske verdier stille opp mot fred i sjelen, tilgivelse og evig liv i Himmelens herlighet?

Dette kan bare Jesus gi.

«Han skal tørke hver tåre bort fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp. 21, 4)

Ikke i egen kraft

8. januar

Ikke i egen kraft

En mann skulle sage opp et stort tre.  Han gikk til en jernvarehandel. Ekspeditøren hentet da fram en topp moderne motorsag, og sa: «Denne vil skjære treet som om det skulle være smør!» Etter tre dager kom mannen tilbake.  «Jeg har holdt på i to hele dager, men har bare klart å sage noen tynne greiner» «Hm», sa ekspeditøren, gikk rundt disken, løftet opp sagen, fant startsnoren og dro til.  «Wroooom.!!»  Mannen kvakk til: «Hva var det for en lyd?»

--

Å tjene i Guds rike i egen kraft er minst like tåpelig som å sage trær med motorsag uten å bruke motoren.  «..uten meg kan dere slett ikke gjøre noe», sier Jesus i Johs. 15, 5.

Nådegavene er forskjellige

7. januar

Nådegavene er forskjellige

Jeg hørte en historie om en mann som folk syntes var utrolig pirkete, og som mange derfor vegret seg for å arbeide sammen med. De opplevde ham regelrett som en klamp om foten når nye ideer og visjoner skulle utvikles.

Så ble han valgt inn i menighetsrådet, og mange tenkte at nå ville det bli et skikkelig spetakkel. Men en klok og framsynt menighetsrådsformann vendte blikket vekk fra det problematiske med mannen og skjønte at han hadde både de egenskapene og gavene de hadde bruk for - som kasserer.

«Når vi da har gaver som er ulike i følge den nåde som er gitt oss, så la oss bruke dem.» (Rom. 12, 6)

Ær Gud med tjenesten du står i

5. januar

Ær Gud med tjenesten du står i
En dugnadsarbeider imponerte meg. Tross et klart, merkbart handikap stod han på av alt makt for å legge tingene til rette slik at alt skulle gå så knirkefritt som mulig innenfor hans arbeidsområde. Ikke noe var uoverkommelig i utgangspunktet- eller som han selv sa det: «Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid.»
---
Vår venns tjeneste var av praktisk art. Men uansett hvilken tjeneste vi står i er det viktig at vi gjør den for Gud.

 «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.»           (1.Kor.15, 58)