Gi ikke opp om du ikke blir tatt alvorlig

31. januar

Gi ikke opp om du ikke blir tatt alvorlig

Jeg leste nylig om den spanske oppdagelsesreisende Pedro Fernandez de Quiros. I 1605 dro han av sted for å finne den store sørlige verdensdelen han trodde eksisterte. Han gikk i land på noen av øyene som omkranser det australske fastlandet, som han så i det fjerne.

Da han var vel tilbake i Mexico, prøvde han i åtte år å få myndighetene til å ruste ut en ekspedisjon. Men de bare lo av ham. Men Pedro viste hva han hadde sett, selv om han ikke ble trodd.

«Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra`ims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.» (2. Krøn. 30 ,10)

Modig midt i frykten

30. januar

Modig midt i frykten

To menn i skyttergravene i 1. verdenskrig snakket om dette med frykt. «Er du redd?», spurte den ene. «Du skjelver jo!»  «Ja», sa den andre. «Hadde du vært like redd som jeg, hadde du sprunget opp for lenge siden.»

Når det gjelder soldater i en skyttergrav, har de som oftest ikke noe valg. Likevel kan replikkvekslingen ovenfor si oss noe om hva mot egentlig er.

Mot er å gjøre noe en egentlig er livende redd for å gjøre. Ikke å ikke føle frykt.
Men viktigste motet er at vi har mot nok til å gå Guds veier, selv når vi er livredde for utfordringen.

«Utenfor oss var det stridigheter. Inni oss var det frykt.» (2. Kor. 7, 5)

Dyp, dyp takknemlighet

29. januar

Dyp, dyp takknemlighet

En irlender ble funnet skyldig i mord og dømt til døden. Philip Doddridge, en kjent salmedikter, prøvde forgjeves å bevise at mannen hadde oppholdt seg 120 engelske mil fra stedet der mordet ble begått da det skjedde.

På veien til sin dom fikk den dødsdømte lov til å stanse utenfor Doddridges hjem. Han ropte: «Herr Doddridge, alt som er i meg, hvert hår på hodet, hvert hjerteslag, hver dråpe blod takker deg, fordi du gjorde alt du kunne for å redde meg», skriver Frederick Coutts.

---

Doddridge klarte ikke, tross alle sine anstrengelser, å berge den dødsdømte mannen. Likevel var mannen dypt, dypt takknemlig for det salmedikteren hadde gjort. Skulle så ikke din og min takknemlighet til Jesus, som døde for oss, være like stor?

Kjenner du Bibelens Jesus

28. januar

Kjenner du Bibelens Jesus?

Tenk om folk fra en fremmed planet landet på jorden. Hvilket inntrykk ville de ha fått? Det kommer an på hvor de landet. De ville nok ha fått et helt forskjellig inntrykk om de hadde landet på Sydpolen, i Sahara eller midt i New York.  Et rett bilde må bygges på samlete erfaringer.

Mange ser på Jesus som en fin person som gjorde mye godt, men der er ikke hele sannheten. Fritjof Mollerin sier: «Vi i Frelsesarmeen er stadig opptatt med bergprekenens Jesus, men vi må også ha med langfredagens Jesus, påskemorgenens Jesus og pinsedagens Jesus.»

«For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt dere hele Guds råd.» (Ap. gj.  20, 27)

Ja til livet!

27. januar

Ja til livet!

En gutt kom hjem fra søndagsskolen, og sa: «Hvis det er så bra i himmelen, hvorfor er det da slik at ikke alle ønsker å dø?» «Jo, du skjønner at Gud har skapt noe inni oss som gjør at vi har lyst til å leve», svarte moren. «Å, det er altså det leveren er til for», sa gutten.

Kristentroen fremmer livet. Det er ikke noen dødens religion.

Derfor gjør vi det vi kan for å redde og beskytte menneskeliv i alle situasjoner. Vi kjemper for barnet i mors liv og mot aktiv dødshjelp.

Samtidig er det stadig sant at en kristen alltid har det beste i vente.

«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve, selv om han dør.» (Johs. 11, 25)

Formidler vi den virkelige Jesus

26. januar

Formidler vi den virkelige Jesus?

Frithjof Mollerin forteller følgende fra Frelsesarmeens start i Norge i 1888: «Det gikk ganske varmt for seg den gangen, det fantes til og med en bande på 25 medlemmer som bar blå gensere med ordene «Kamp mot Frelsesarmeen», brodert på brystet. De sprengte porten til gårdsplassen foran lokalet, slo inn vinduer, og planla også å ødelegge hele bygningen. Men før dette skjedde, ble bandesjefen frelst.

«–..fariseerne sendte noen tjenere for å  gripe ham.....Tjenerne kom så tilbake  (...) Hvorfor har dere ikke ført ham hit? Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt som denne mann!» (Johs. 7, 32b+45-46)

Har vi nød for de ufrelste?

25. januar

Har vi nød for de ufrelste?

Frelsesarmeens «far» William Booth gikk en natt i sitt siste leveår fram og tilbake i rommet sitt, rastløs og i dype tanker. Sønnen, Bramwell, sa da til ham: «Du må gå til ro. Du trenger å sove.»

Da vendte Booth seg mot sin sønn og sa: «Hvordan skal jeg få sove når mine tanker er så opptatt av menneskenes nød?»

---

Hvordan er det med oss? Smerter det oss at så mange, til og med av dem vi omgås daglig, ikke har tatt imot evangeliet til frelse?

« ..jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.» (Rom. 9, 2-3)

Trygg i tøffe tider

24. januar

Trygg i tøffe tider

I en radiogudstjeneste over dette ordet sa presten Tormod Klovning følgende i forbindelse med skildringen av en pottemaker med sin dreieskive.

«Rundt og rundt går det mens leiren blir formet. Men om du synes at livet går rundt for deg, er du helt trygg der, midt på skiven. For det er Guds kjærlige hender som behandler deg.»

---

Det kan være forskjellige grunner til at en pottemaker former et kar om igjen, men når han gjør det, er det alltid fordi han ønsker at det skal bli finere eller mer brukbart.

«Som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.» (Jer. 18, 6)