Utrolig, men sant

15. desember

Når kenguruungen fødes, er den ikke større enn en peanøtt.

Mennesker med godt fargesyn klarer å skille omtrent 200.000 fargenyanser. En gjennomsnittlig hjerne har rundt 86 milliarder hjerneceller (nevroner). Kroppen produserer omtrent 2,4 millioner nye røde blodlegemer hvert sekund. Hvis alle blodårene ble lagt etter hverandre, ville de ha hatt en samlet lengde på 95.000 kilometer. Opplysningene overfor er utrolige, men vi tror at de samtidig er troverdige, i det jeg har funnet dem på nettsider der det ikke er noe poeng i å overdrive dette.

Salme 8, 2 sier: «Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden..»

Reddet av en blodgiver

14. desember

 En svenske gikk med en reklame på ryggen for å få flere svensker til å bli blodgivere, og den lød slik: «Räddad av en blodgivare».

En forkynner på et sommerstevne fortalte at en i England under krigen, på grunn av mangel på blod til blodoverføring på sykehusene, kunne betale boten sin, for mindre trafikkforseelser, med en halv liter blod.

Begge beretningene peker i samme retning. Vi er reddet fordi noen gav sitt blod for oss, og har du litt kristen kunnskap, vet du at det er Jesu død på korset vi snakker om.

«..med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.» (Hebr. 9, 12)

Sinnasnekkeren

13. desember

Jeg vet ikke om du har fulgt med på Sinnasnekkeren på TV-Norge. Programlederen legger ingenting imellom når han beskriver elendigheten eller når han snakker direkte til dem han skal hjelpe. De blir rett og slett avslørt med alle sine ytre feil og mangler.

Men det fine er at det stopper ikke der. De får hjelp til å kvitte seg med alt som ikke har fungert, og de blir til slutt løftet kraftig opp.

Slik er det også med frelsen. Når du erkjenner at du er en synder som er håpløst fortapt, sier 1. Johs. 1, 9: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»

Brokollaps

12. desember

«En firefelts motorveibro nær havnebyen Genova i Nord-Italia raste sammen tirsdag ettermiddag. Broen kollapset etter et kraftig uvær. 30 biler og tre lastebiler raste ned i avgrunnen.» Slik stod det på nettsidene til en av våre store TV-stasjoner for en tid tilbake.

Noen åndelige broer vet vi vil kollapse. Det er broer en bygger for å prøve å nå over syndegapet mellom Gud og mennesker med andre materialer enn dem vi finner i korsets evangelium. Det vil aldri føre fram! Det bygges likevel broer som en gang vil kollapse.

Men den eneste som holder er Jesus. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg», sier Jesus i Johs. 14, 6.

Stol ikke på egne krefter

11. desember

 Stol ikke på egne krefter

 Briten Matthew Webb var i 1875 den første som svømte over den engelske kanal. På Matthew Webb sin tid var nok utfordringen ekstra stor.

Men Webb ønsket å vinne enda større ære. Med tusenvis av tilskuere til stede hoppet han ut i de ville, skummende bølgene i Niagarafossen. Men da viste det seg at hans fysiske styrke var for ingenting å regne. De frådende bølgene slynget ham ubønnhørlig inn i den forferdelige malstrømmen, forbi «Den siste rednings odde», og Webb ble knust i fallet.

Det finnes en «siste rednings odde» for hvert menneske. Gud kaller og kaller oss til frelse.

Med da må du ikke stole på egne krefter, men søke Jesus.

Senk ned pøsen

10. desember

Senk ned pøsen!

I seilskutenes tid var et fartøy på veg fra Europa til en søramerikansk havn. De gikk tom for vann. Etter et par dager i fortvilelse fikk mannskapet til sin grenseløse glede øye på et annet fartøy. Da de var kommet så nær at de kunne signalisere til dem, heiste de opp sine signalflagg og sendte følgende melding: «Vi holder på å dø av mangel på vann!»

Svaret de fikk var: «Det er vann rundt dere. Bare senk ned pøsen.»  Om bord i den første båten ante de ingenting om at de var i et område som Amazonas hadde beriket med ferskvann.

Kjære medreisende. Guds kjærlighets hav er rundt omkring deg. Senk ned pøsen!

Narren og lorden

9. desember

 Narren og lorden

En engelsk lord hadde ansatt en gjøgler eller narr. En dag gav lorden narren en kjepp og sa at han skulle beholde den til han traff på en større dåre enn ham selv.

Ikke lenge etter ble lorden meget syk.

«Hvor skal Deres nåde reise hen?» spurte narren. «Jeg skal ut på en lang reise,» sa lorden. «Og når kommer Deres nåde tilbake? Om en måned?» «Nei,» svarte husbonden. «Aldri!»

«Og hvilke forberedelser har Deres nåde gjort for å nå målet for reisen?» «Ikke noen!» «Reiser Deres nåde virkelig bort for alltid» sa narren, «uten å ha gjort noen forberedelser for det? Da er De sannelig en større narr enn jeg er. Her er kjeppen!»

I mitt sted

8. desember

I mitt sted

En mann forteller: «Da jeg var liten gutt så jeg et syn som jeg aldri kan glemme – en mann fastbundet til en kjerre og slept framfor øynene på folket i min fødeby, blødende av sår etter piskeslag og de remmene han var bundet med. En grusom straff. For mange overtredelser? Nei, bare for én. Seinere så jeg en mann som førtes ut for å henrettes. Var det noen som bad om å få dø i hans sted? Nei, han måtte lide lovens strengeste straff. For mange forbrytelser? Nei, for én eneste. Vi har synd på synd. Likevel kan vi få nåde.

«...den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.», sier Jesus i  Johannes 6, 37.