–Det blir ikkje grønnere !

28. august

–Det blir ikkje grønnere !

En kamerat av meg fortalte om en episode han opplevde i Bergen.

Han stoppet foran et lyskryss. Måtte vente på at det skulle skifte fra rødt til gult og grønt. Men lyset var forlengst blitt grønt da han hørte en bergensstemme bak seg: «Det blir ikkje grønnere!»

På grunn av Jesu død har vi fått grønt lys like inn i himmelen, og det blir ikke grønnere om vi strever for å gjøre oss litt fortjent til dette.

Tvert imot! Frelsen kan bare mottas av nåde.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv. Det er en gave fra Gud, ikke på grunn av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.», sier Ef. 2, 8.

Kjærlighet på førsteplass

27. august

Kjærlighet på førsteplass

Det fortelles om en tysk konge som levde for flere hundre år siden, at han ville finne ut hva som var menneskehetens opprinnelige språk.

Han samlet noen nyfødte barn og befalte dem som skulle passe barna at de ikke måtte snakke med dem. De skulle stelle dem, men på ingen måte pludre med dem.

Kongen mente at barna da, når de begynte å snakke, ville snakke det eldste språket, latin, gresk, arabisk - eller noe helt annet. Men kongens forsøk mislyktes fullstendig. For barna døde. De kunne ikke leve uten kjærlige ord fra sine voksne omgivelser.

«..  størst blant dem er kjærligheten.» (1. Kor. 13, 13)

På trygg grunn

26. august

På trygg grunn

Edin Holme har samlet endel utsagn mennesker har kommet med «når de hørte dødens hånd banke på døren».
Keiser Augustus ropte dette i sin dødsstund: «Klapp nå i hendene, skuespillet er slutt.» Forfatteren Thomas Hobbes, som anså det å være en kristen som tegn på frykt, sa i sin dødsstund, i det han skalv av angst: «Jeg er i ferd med å gjøre et sprang ut i mørket.»

Johan Huus som ble brent på bålet, ropte derimot ut i trygg tro: «I dine hender; Herre Jesus, overgir jeg min av deg forløste sjel».

«Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans rede for meg...» (2. Tim. 4, 7-8)

Kjenner du tyngden av korset?

25. august

Kjenner du tyngden av korset?

Pasjonsspillet som framføres i byen Oberammergau hvert 10. år er etter hvert velkjent.  Anton Lang er en av dem som har hatt oppgaven å være Jesus i dette spillet. Blant annet bar han korset lidelsesveien til Golgata.

En besøkende som fikk komme bak scenen, prøvde å stille seg under korset, men oppdaget at han knapt klarte å løfte det. Han spurte da Anton Lang hvorfor det var så tungt. Da svarte Lang: «Jeg kunne ikke makte rollen min dersom jeg ikke kjente tyngden av korset!»

«..begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han skulle lide meget (...)
at han skulle bli slått ihjel...» (Matt. 16, 21)

Ikke engang alene i døden

24. august

Ikke engang alene i døden

En ung mann hadde vært hos legen og fått sin dødsdom. Ikke rart at han var underlig til sinns da han gikk hjem. Vel hjemme traff den unge mannen sin søster. «Vil du være med meg på en lang reise?» sa han. «Ja, ja!» sa hun gledesstrålende. «Det vil jeg svært gjerne. Hvor skal du?» «Jeg skal til et fremmed land. Jeg skal dø!» Med tårer i øynene sa hans søster:

«Min kjære bror, da kan jeg ikke følge deg. Den reisen må du gjøre alene.»

Slik er det.

På den siste reisen kan ikke noe menneske følge oss.
Men Jesus går med oss i døden også.

Han sier: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 20, 20)

Ingen tårer mer

23. august

Ingen tårer mer

En liten jente lå for døden. I hånden sin hadde hun et lommetørkle til å tørke av seg svetten og tårene som hun ikke klarte å holde tilbake under de harde anfallene. Plutselig gav hun lommetørklet til moren som satt på sengekanten. «Ta dette du, mamma!»

«Skal du ikke ha det mer?» spurte moren. «Nei, mamma,» svarte barnet, «nå trenger jeg det ikke lenger, for nå har jeg grått min siste tåre.» Så lukket hun øynene og sovnet inn.

Det kommer en tid, for enhver som tror på Jesus, at en for alltid skal få legge sorg og sykdom bak seg - og leve i herlighet, i evighetens rike.

«Og Gud skal tørke hver tåre fra deres øyne.» (Åp. 7, 17)

Våg å bruke det du har fått!

22. august

Våg å bruke det du har fått!

Piccolofløyten er symfoniorkesterets minste instrument, bare halvparten så stor som en vanlig tverrfløyte.  En piccolofløytespiller var ikke fornøyd. Han syntes lyden av fløyten druknet i bruset fra det store orkesteret, så han sluttet å spille. Men da stoppet dirigenten hele ensemblet, pekte på mannen og sa: «Hvor ble det av deg?» Dirigenten hørte at fløyten manglet. Den vesle fløyten måtte være med.

Du er verdifull for Gud. Også du må være med slik at den rette klangen kommer fram.

Matt. 25, 15 sier: «Til en gav han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til».

Vi er alle «brødre og søstre»

21. august

Vi er alle «brødre og søstre»

Under arbeidet med en brønn i en liten landsby i England, raste massene sammen mens en mann var nede i hullet de hadde gravd. Det så håpløst ut, men kameratene hans begynte likevel straks å grave. En av tilskuerne sa: «Dere kan bare gi opp. Dere klarer ikke å redde ham likevel!» Da sa hans sidemann: «Vet du ikke at det er din bror som ligger der nede?»  «Min bror?!» Det gav et sett i mannen. Han kastet jakken, grep en spade og begynte å grave av alle krefter.

I Ap.gj. 17, 26 kan vi lese at Gud lot «alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike».

Av ett blod! Så er vi jo alle, dypest sett, brødre og søstre.