Gud har ikke avskrevet deg
–For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Johs. 3:16)
Eieren av et pensjonat som hadde beliggenhet like vis á vis et begravelsesbyrå forteller følgende til «Readers Digest».
«En gjest som hadde bestilt rom på pensjonatet vårt, hadde problemer med å finne frem. Han tok feil og gikk inn i begravelsesbyrået like over gaten, satte fra seg koffert og ryggsekk og spurte:«Er det her jeg skal skrive meg inn?»
«Nei», fikk han til svar. «Her kan du bare bli avskrevet.»
---
Du er ikke avskrevet av Gud.
Du kan få komme til ham, igjen og igjen, å finne nåde og ny tilgivelse. Døren er åpen for alle som søker Jesus.
Uansett hvor elendig du er, uansett hvor dypt du har falt, så vil du finne at du ikke er avskrevet hos Gud - om du kommer.
Men illustrasjonen har også et klart alvorlig poeng.
Det går an å bli blant dem som ikke har sitt navn innskrevet i Livsens bok.
Det kan du enda gjøre noe med.
Vil du gjøre det i dag?
Hedrer du din Far i himmelen?
Illustrasjonsbilde: Stockphoto
-Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. (Matt.15:8)
En rik gammel kjøpmann etterlot seg en stor arv. Men arvingen, mannens eneste sønn, var vanskelig å finne.
Etter en tid meldte det seg imidlertid med korte mellomrom tre menn som alle påstod at de var den rette arvingen.
Dommeren hentet da et bilde av den døde og sa at den som med pil og bue kunne treffe merket han hadde satt på brystet på portrettet, ville bli holdt for å være den rette arvingen.
To av mennene gjorde seg straks klar til å skyte, men ingen av dem traff. Så kom turen til den tredje. Han stod og siktet lenge, lenge, men til slutt kastet han, bleik og med tårer i øynene, buen fra seg og sa med skjelvende røst at han ikke kunne få seg til å skyte på et bilde av sin far. Det ville være å krenke minnet hans. Det fikk heller være med hele arven.
---
Hvordan er det med deg og meg? Hva betyr mest for oss? Er det denne verdens goder og anseelse - eller å ære vår Far i himmelen?
Er du takknemlig?
Georg S. Geil refererer i sin bok «En sang for den lyse dag» en historie som er hentet fra en engelsk havneby.
«En mann hadde reddet en gutt fra drukningsdøden, og dagen etter redningen kom guttens mor gående bortover gaten. Da fikk hun øye på redningsmannen som gikk på den andre siden.
Resolutt styrtet hun over: «Var det ikke De som trakk sønnen min opp av vannet i går?»
«Jo», svarte mannen og prøvde å se beskjeden ut.
«Ja, men da er det akkurat Dem jeg er på jakt etter!
Si meg en ting: Hvor gjorde de av luen hans?!»
---
Hva skal vi si om en slik historie?
Burde ikke morens første tanke være å takke denne mannen så inderlig hun kunne, i stedet for å halvveis anklage ham for å ha rotet vekk guttens lue?
De fleste vil nok synes at moren sin reaksjon var urimelig og uforståelig.
Hvordan er det med oss ?
Visst har vi lov til å komme fram for Gud med våre sukk og vår klage.
Men vi må aldri glemme å takke Gud igjen og igjen for livet vi lever nå, og for Jesu offer som gjør at vi også kan få del i det evige livet.
Du blir tatt godt imot om du kommer
–..den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut. (Johs. 6:37)
Det fortelles om en mann som kolliderte med en lastebil mens han var på vei til travbanen med en hest.
Seinere henvendte han seg til forsikringsselskapet med krav om erstatning for de skadene han var blitt påført.
«Hvordan kan du komme nå og påstå at du pådro deg både benbrudd og andre kvestelser under kollisjonen? I følge rapporten fra lensmannen sa du like etter ulykken at det ikke feilte deg det aller minste!», sa advokaten for forsikringsselskapet.
«Jammen, hør nå her!» svarte mannen. «Jeg lå i veggrøften med de frykteligste smerter, og så hørte jeg noen si at hesten hadde brukket det ene forbeinet. Like etter kom lensmannen og skjøt hesten. Deretter ville han vite om det var noe i veien med meg»
---
Jeg tror at mange lengter etter Gud, både etter tilgivelse og forsikring om evig liv. Men de er redde for hva som vil skje om de gjør alvor av sin lengsel og søker Ham.
Ordet ovenfor er en forsikring om at du ikke skal bli skuffet.
Gud vet hva du trenger før du ber
Illustrasjonsfoto: Stockphoto
–deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. (Matt. 6:8)
Vi lever i en fantastisk kommunikasjonstid. Gjennom internet kan nå vanlige folk sende tekst og bilder til personer på andre siden av jordkloden på sekunder - og det utvikles stadig nye produkter som utvider kommunikasjonsmulighetene.
Men ingen av dem kan komme opp mot kommunikasjonen Gud tilbyr oss gjennom bønnen.
Allerede før vi ber, vet Gud om hva vi trenger og setter i gang tiltak for å møte våre behov. Bedre enn noen annen forstår han oss. Bedre enn noen annen kjenner han vår framtid, og mer enn noen annen har han makt til å gi oss det vi ber om.
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender.
Han har lovet at svar skal du få.
Det er svar underveis. Engler kommer med bud.
Om det drøyer de fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud.
Kall på meg og du hjelpen skal få.
(Trygve Bjerkrheim)
Det er farlig å leve med uoppgjort synd
Illustrasjonsbilete: Stockphoto
Det er farlig å leve i uoppgjort synd
–Min synd bekjente jeg for Deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa:«Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.» Og Du tilgav meg min syndeskyld. (Salme 32:5)
I J.F. Løvgrens roman «Mennesker rundt et glassverk», møter vi blant annet Gilberg. Han er en mann som står fram som en kristen, men som lever i uoppgjorte synder, noe som setter hele hans kristenliv i fare.
Løvgren skildrer det slik:«Det var altfor skammelig å bekjenne sin synd. Så valgte han Esaus vei, å trygle om velsignelse uten å bekjenne. Og at han søkte velsignelse med tårer, var sant og visst. Han kom aldri til fred med Gud. Men han hadde skaffet sin samvittighet en falsk ro med sin gjerningshellighet. I årenes løp var han stivnet til i vanemessighet.
Også ufreden i hans sjel var blitt en vane. Han regnet nå med at ufreden var ett med den kristnes kamp på jorden. Minnet om begynnelsen til hans elendighet var bleknet. Hans uoppgjorte feiltrinn plaget ham ikke mere.»
---
Så gå til Gud med din synd og bekjenn den. Utsett det ikke, gjør det idag. Det er for seint når Jesus kommer igjen!
Gjør som David sier i bibelordet ovenfor: «Min synd bekjente jeg for Deg ...» og Han vil tilgi deg din syndeskyld. Og har du gjort urett mot andre mennesker slik at de fortsatt lider på grunn av det du har gjort, bør du også ordne ordne opp i det - om det er mulig.
– – –
At en skal bekjenne alt for alle er jeg derimot mer usikker på. I slike tilfeller kan av og til det siste bli verre enn det første.
Frivillig
Påske er på mange måter blitt et tegn på frihet, rekreasjon og nytt liv. Det ligger i påskebudskapet.
Gjennom sin død og oppstandelse har Jesus åpnet veien til hvile, frihet og nytt liv for oss. Hvile fordi en en fått fred med Gud og funnet det en søkte etter. Frihet fordi en ved troen på Jesus er løst fra syndens og dødens makt, og nytt liv fordi Jesus med sin stedfortredende handling skaffet oss nettopp det.Samtidig har det blitt spesielt sterkt for meg at Jesus gjorde dette frivillig.
Når vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne kommer for å ta Jesus til fange, spør Jesus hvem de leter etter.
De svarer: «Jesus fra Nasaret».
Da sier Jesus: «Det er meg!»
Så skjer det utrolige som er skildret i Johannes 18:5. «Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden.»
Og seinere da Peter vil forsvare ham med sverd, sier Jesus:
«Stikk ditt sverd tilbake på plass....eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matteus 26:53)
Ikke bare det ytre
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Se etter kjernen
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Side 131 av 132
