Evangelisten
  • Framsiden
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Linker
  • Misjonstjenesten
  • Kjøp hos oss
  • Artikler
  • Fast givertjeneste

Vårens arrangement 2025

 

Inpirasjonhelg på Holmavatn, det er i Rogaland 14.-16. februar. Even og Eivind Ydstebø, Anna og Olene, Torgeir Nygård, Kurt Urhaug er med.

Flere sangere deltar. Bli med til inspirasjon, glede, takknemlighet og ny kraft til hverdagen og tjeneste! Påmelding og mer info skjer til Bladet Evangelisten,

 

Påskevandring på Frænabu kurs – og Misjonssenter 11.-14.april 2025

Frænabu kurs- og misjonssenter ligger på Farstad i Fræna kommune midt mellom Molde og Kristiansund.

Talere er Johnn Hardang og Kurt Urhaug

Tema: Se vi går opp til Jerusalem

Arne Edvard Meling og lokale sangere deltar. 

 

Israel og Bibelen, Lyngmo 25.-27. april. Hafslo i Sogn. Sammen med Ordet og Israel blir det bibelhelg med vekt på Israel og det profetiske ordet.

Talere og ledere er: Gunstein Nes, Rune Ludvigsen, Per Braaten og Kurt Urhaug. Lokale sangere deltar med sang.  

 

Bibeldager på Gavelstad Gjestegård 19.-22.mai.
Bladet Evangelisten inviterer til Bibeldager på Gavelstad Gjestegård, ved Svarstad i Larvik kommune.

Det blir Edvard Foss og Kurt Urhaug som blir med. Også Svein Børtveit blir med med sang og formidling.

 

Evangelistens bibelkonferanse 2025
Bibelkonferansen 2025 er fra 1.-6. juli på Framnes Kristne Videregåande skule ved Norheimsund i Hardanger. 
Evangelistens utgivere er talere og ledere. Johnn Hardang, Edvard Foss, Eivind Ydstebø, Sigmund Måge, Håkon C. Hartvedt, Irene Krokeide Alnes og Kurt Urhaug m.fl. 
I ungdoms og Tweens er Erlend Hardang, Arild Algrøy og Anita Solbakk m fl.med!  Blant den minste gruppen blir det Olene Ydstebø og Anna Aarsland Gard som har ansvaret.
Vi får også med gjester fra Sandefjord, Inger og Erik Schultz.

Av program er det bibelundervisning, hageselskap, misjonssamling, Frilufts samling i Norheimsund, bading, grilling og båtliv og med hele området er en sommerperle i Hardanger!   

Mer info og påmelding for arrangementene er til Bladet Evangelisten, post@evangelisten.no. tlf 91334079.

 

 

 

  

 

 

 

 

 

Gi en gave

Gi din gave her!
Gave konto nr.
3000 13 20064

Fast givertjeneste

Bli abonnent på bladet

  • Jeg vil bli abonnent

Utrolig - men sant

Det finnes mange versjoner av historien om Marco Polo og hans ferd til Kina på 1200-tallet. Hvor sanne alle historiene er, har også vært flittig diskutert opp igjennom årene. Men mye som har blitt ledd av, har siden vist seg å være rett.

For eksempel kunne han fortelle at kineserne handlet med papirpenger. Og folk lo. Venezia der Marco kom fra, som resten av Europa, brukte bare mynter. At det skulle være mulig å erstatte mynter med papirpenger, måtte jo bare være en dårlig vits. Men Marco Polo hadde rett, og etter hvert begynte vi å bruke papirpenger i Europa også.

---

Bibelen er full av historier om utrolige ting. Om David som gikk mot Goliat, om Moses som opplevde at Gud åpnet havet da fienden hadde satt ham i en skikkelig felle, med havet som eneste fluktvei. Men det var jo umulig å forsere – før Gud åpnet en vei tvers i gjennom havet. 

Eller hva med Gideon som fikk gikk mot en hær av midjanitter på 130 000 mann, mens han selv bare hadde 300. Men han gikk – i tiltro til Guds løfter. Og da har vi ikke en gang nevnt Jesu under; om stormen som stilnet, syke som ble friske og døde som fikk livet igjen.

Den kjente pionærmisjonæren William Carey hadde som motto: «Våg store ting for Gud – forvent store ting av Gud.»

Kanskje skulle dette få inspirere deg og meg i dag.

Gud er fremdeles undernes Gud.

 

Ord med spirekraft

I høy alder skrev nederlandske Corrie Ten Boom flere bøker. Mest kjent er nok «Skjulestedet» som forteller om hennes opplevelser i tysk krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Denne gangen vil jeg imidlertid trekke fram noe hun forteller i en annen bok. Den har tittelen «I min fars hus».

Der forteller hun blant annet om at hun en forening for barn med spesielle behov da hun var ung. Med i opplegget på hver samling var en kort andakt.

Ikke ulikt slik en kan ha det på yngres, ten-treff, kristne klubber og lignende i vår tid. Til alle som driver et slikt arbeid kan det hun fortalte på slutten av sitt liv være en stor oppmuntring. I den overnevnte boken forteller hun nemlig om hvordan de få såkornene med Guds Ord som hun sådde på denne måten, spirte til og med mange tiår seinere hos noen av dem som fikk høre disse ordene som barn.

Nylig fortalte en forkynner en lignende historie: En gutt som hadde vært innom søndagsskolen, én eneste gang som 7-åring, opplevde at ordene nådde ham igjen, og som 35 åring ble han frelst som resultat av det han hadde hørt.

Jesaja 55,11 sier litt om dette: «... slik skal mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.»

Grip tak i tauet

 

 Jeg leste en historie. Om den er sann eller ikke, vet jeg ikke, men her er den, noe fritt gjengitt:

En mann ror en båt like ovenfor et fryktelig fossefall. Strømvirvlene holder på å gripe båten, får tak i den og river den med seg. Folk som står på stranden forskrekkes av det de ser. En roper: – Det er ute med ham! Men så er det en som klarer å kaste ut et tau som treffer båten. Da forandres situasjonen. Tidligere har folk ropt: – Ro alt du kan!! Men hva nå? Roper de fremdeles at han skal ro på for å nå stranden? Selvsagt ikke. Nei, nå lyder et mer eller mindre unisont rop: – Slipp årene! Ta tak i tauet!

– – –

Strever du for å bli en kristen? Kjemper du for å få livet ditt ut av syndestrømmen for å redde deg selv inn til det evige livet? Det nytter ikke. Det er helt forgjeves. Syndestrømmen er for sterk. Før eller siden vil du, om du fortsetter med å prøve å vinne frelse på denne måten, gå under. Men det er kastet ut et tau til frelse. Det kan du gripe tak i.

I Johs. 1,12 leser vi: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Dette bibelordet har ledet mange til frelse, og gjør du som det sier og tar imot Jesus, blir du frelst du også – og får rett til å kalle deg et Guds barn.

Griper du tak i dette tauet?

 

12 000 kroner for å angi kristne

 

 «Hvis du som leser dette er en kristen, er du med i den mest forfulgte befolkningsgruppen i verden. De fleste av oss som bor her i Norge, merker ikke så mye til det. Hva om vi var født i Irak, i Nigeria, Nord-Korea eller Kina? Vi ville ikke bare sett annerledes ut og hatt færre utdannelsesmuligheter. Vår levestandard, boligforhold og økonomiske kår ville vært helt annerledes. Men mest av alt; vi ville ikke fritt kunne si, tenke og handle som vi gjør.»

Slik starter generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører et brev til støttepartnere.

Og vi plukker litt mer fra dette brevet: «Hvert år, når World Watch List lanseres, håper jeg at de kristnes situasjon har blitt bedre. Det har ennå ikke skjedd, tvert imot, for forfølgelsen øker. 245 millioner kristne opplever høy grad av forfølgelse. 30 millioner mer enn i fjor. Mye av grunnen til den store økningen i antall handler om situasjonen i Kina... Digital teknologi tas for alvor i bruk for å heve kontrollen. ...... Vi har bare sett begynnelsen. Man belønnes med opptil 12 000 kroner for å angi kristne som møtes», sier Askeland, og fortsetter gripende: «De aller fleste bevarer troen. De står fast på at Jesus er Sannheten, om de så må gi opp eiendom, jobb og utdannelsesmuligheter; barn, ektefelle eller til og med livet»

– Er de kristne i Kina redde for for forfølgelse? Ja, til en viss grad. Er vi redde for at forfølgelse også jort motskal komme til oss en dag?
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men motstanden blir mer og mer tydelig også i vårt samfunn. 

Som kristne er vi kalt til å være lys i verden, uansett pris. Jesus lover oss ikke et enkelt liv. Snarer tvert imot. Det de har gjort mot meg, vil de også gjøre mot dere, sier Han. (jfr Johs 15,20), sier Morten Askeland i Åpne Dører. 

---

Vår oppfordring er bare: La oss ikke glemme våre forfulgte brødre og søstre, men huske på dem i forbønn - og støtte dem økonomisk.

Tannlegebrøl

Lars arbeidet i sin tid på kommunekassen i hjembygda.  I etasjen rett under lå tannlegekontoret. Det var ikke særlig godt isolert, så iblant kunne en høre barn som ikke syntes det var kjekt å være der.

En dag Lars skulle til tannlegen, sa han på skøy til de andre på kontoret at dersom de hørte skrik nedenfra, så måtte de komme ned og berge han.
Da han fortalte det til tannlegen som også var en skøyer, kløv tannlegen opp på en stol og skrek inn i ventilasjonsanlegget så de i etasjen over hoppet i stolen. –Men ingen hjelp kom, forteller Lars, og legger smilende til: – Da jeg kom ut på venterommet satt det en forskremt kone der, og jeg lurer fremdeles på om hun trodde meg når jeg fortalte at det ikke var meg som skrek, men tannlegen...

- - -

Ja, hva skulle hun tro. En ting er i alle fall sikkert: Ikke alltid er ting slik som vi tror de er.

Det kan være greit å ha i mente. Vi har så altfor lett for å tro på det når noen snakker negativt om folk, og så er kanskje historien en helt annen når vi får høre den fra den andre siden.

I stedet skulle vi være mye mer opptatt av å «kappes i å hedre hverandre». Tenk hvor fint det hadde vært om alle levde etter denne bibelske ordlyden.

 

Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord,
En liten glede lyser mere enn du tror.
is og kulde brytes ned,
varme ord kan skape fred.
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.

 

Bare Gud kan gi virkelig vern 

21. april i år ble det kjent at en dansk milliardær hadde mistet tre av de fire barna sine i et terrorangrep på Sri Lanka.

En mann og far, og langt fra bare en millionær, som hadde prøvd å skåne barna sine på alle måter. Menneskelig sett hadde han gjort alt rett, men det hjalp ikke. En forferdelig sak for en far og resten av familien. De fleste foreldre vil jo også gjøre det de kan for at det skal gå bra med barna. Men vi er alle mennesker, og vi rår ikke over liv og død. Det gjør bare Gud.
--
Tre bibelord om dette:

Salme 139,16: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»

Salme 31,16: «Mine tider er i din hånd..»
--
Selv synes jeg det er godt å be om at Gud må gjøre mine dagers tall fullt enten de blir få eller mange. Og er våre dager i Guds hånd, hvem kan da gjøre noe med det? Det er en veldig trygghet i dette synes jeg som i mange år slet med angst.

Men la oss også ta med Salme 90,12 der det står: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!».
Dette er et klokt råd. Ingen av oss vet når reisen vår her tar slutt. Er du ikke frelst og berget for himmelen skulle du påkalle Jesus nå og ta imot hans frelse. Da vil du være trygg uansett hva dagene vil bringe.

 

 

 

 

 

 

Du er høyt elsket - uansett  

Noen blir født inn i tøffe forhold. Noen opplever overgrep og avvisning og en jeg hørte om ble brølt til at «hun var et uhell» da hun var liten.  Men livet er ikke nødvendigvis «kjørt» for det. Gud kan vende det vonde til det gode. Det har vi mange eksempler på. Og alle er vi høyt elsket av Ham.

I Salme 8: 4-5 leser vi: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?».  

Her kan det rett nok se ut som om vi ikke er noe særlig verdt i Guds øyne.

Men salmen fortsetter slik fra vers 6: «Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier.» 


Her ser vi noe annet.  

Som menneske har du en kjempehøy status. Du er herre over både fisker og fugler, planter og dyr – og du er skapt i Guds bilde. «Lite lavere enn Gud og kronet med herlighet og ære.»

Derfor bryter salmisten ut i følgende lovprisning i Salme 139, 16-17: «Dine øyne så meg da jeg var et foster....Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!»

I siste liten?

I Erik O. Paulsen sin bok «Vitser på et fat» finner vi følgende humørfylte historie:

-En mann skulle på harejakt og kona kunne bare glede seg. Det skulle bli hare til søndagsmiddag. Men det gikk dårlig med jakten, så mannen kjørte innom en viltforretning og fikk kjøpt en hare som han gav til kona da han kom hjem.
Kona ante nok at denne ikke var selvskutt, og da hun serverte søndagsmiddagen, sa hun: «Du fikk nok skutt denne haren i siste liten, for den hadde ikke holdt seg en dag til! »

--

Mange tror de kan «lure» Gud, men den de i virkeligheten lurer er seg selv. Saken er at Gud kjenner oss til bunns. Han vet hvordan vi er skapt,  og i Ham er det vi lever, rører oss og er til.

Vi vet heller ikke hvor mange våre dager blir.

Men «I din hånd er mine tider», leser vi i Salme 31:16 – og i Salme 139:16 står det: « Da jeg bare var foster, så dine øyne mig, og i din bok blev de alle oppskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet».

Våre tider er altså i Guds hånd, og Han vet at vi ikke kan frelse oss selv.

Derfor er kan det være russisk rulett å utsette å ta imot Jesus.

Røveren på korset ble frelst i siste liten. 

Men hva vet du om du får en slik sjanse?

Nei, utsett det ikke. Ta imot Jesus som din Herre og Frelser i dag.

17. mai prolog

 

17.mai prolog

 

Det bryt og det brest i knoppar og blad.

Spira på veg ifrå mørke til dag

har kjempa seg fram gjennom tele og is

på spirers vis.

 

Slik braut det óg på då solvervet rann

for Kvitekristtrua - og kvinne og mann

fann rikare feste enn gamal tru

med grøss og gru.

 

No vart det slutt på å setja ut barn.

No vart me fri i frå blodhemnens garn.

Vikingars herjing og heidenske blot

tok slutt med bot.

 

Nyleg så feira me tusen år

for denne kristningstids første vår.

Arven frå Håkon og Olav er stor -

når han gror.

 

Det var og grunnlaget «Grunnlovens menn»

hadde i hugen då dei, om senn,

Noreg erklærte udeleleg, fritt.

Ditt og mitt.

 

Fridom og fred kom inn i vår leid.

For dette verdet var det me streid

når fiendehærar gong på gong

truga vår trong.

 

Grunnlaget bygde på menneskeverd.

Ordet fekk makt i staden for sverd.

«Folket skal styra!», det vart som ein sang.

Folkeklang.

 

Slik fekk me fridom. Slik fekk me fred.

For dette verket var det me stred.

Når fiendhærar truga vårt land.

Gang på gang.

 

Noreg fekk blomstra, falda seg ut.

Velstanden vann over fattigdoms-sut.

Vankunna veik for kunnskap og trygd,

i by og bygd.

 

---

 

Så skulle ein tru at vår takksemd var stor

at lovsong vart løfta til himmel frå jord

i takk til Han som held livet i gang

på sjø og land.

 

Men takksemd til Gud har bleikna reint bort.

Gløymer vi Gud som i smått og i stort

har signa vårt land og trufast stått med

og gjeve fred?

 

Nei,  lat oss stå vakt om vår arv og vår tru.

Gud bod gjev oss tryggleik slik at me kan bu

og leva saman som frendar i lag

- all vår dag.

---

Det vårast i Noreg. Dei gulgrøne blad

ber bod om ein sommar bak vinterdag.

Og løfter du landet i tru og i bøn.

Du får di løn.

 

 

 

 

 

  • Den minste er kanskje ikke minst likevel
  • Åndelig spa
  • Englene finns
  • Bønn

Side 128 av 132

  • 123
  • 124
  • 125
  • 126
  • 127
  • 128
  • 129
  • 130
  • 131
  • 132
Følg oss på facebook

Mandeltreet

For bestilling, klikk her

Your browser does not support the video tag.

Skjema

Misjonstjenesten

 

logo misjonstjeneste mini

Et lite ord

  • Reddet av en blodgiver
Kopirett © 2025 Evangelisten. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU General Public License.