Nærmere Gud enn du tror

Du trenger ikke leite etter Gud. Han står ved døren din. Det er bare å åpne opp.

Les mer …

Gud har ikke avskrevet deg

–For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Johs. 3:16)

Eieren av et pensjonat som hadde beliggenhet like vis á vis et begravelsesbyrå forteller følgende til «Readers Digest».

«En gjest som hadde bestilt rom på pensjonatet vårt, hadde problemer med å finne frem. Han tok feil og gikk inn i begravelsesbyrået like over gaten, satte fra seg koffert og ryggsekk og spurte:«Er det her jeg skal skrive meg inn?»

«Nei», fikk han til svar. «Her kan du bare bli avskrevet.»

---

Du er ikke avskrevet av Gud. 

Du kan få komme til ham, igjen og igjen, å finne nåde og ny tilgivelse. Døren er åpen for alle som søker Jesus.

Uansett hvor elendig du er, uansett hvor dypt du har falt, så vil du finne at du ikke er avskrevet hos Gud - om du kommer.

Men illustrasjonen har også et klart alvorlig poeng.

Det går an å bli blant dem som ikke har sitt navn innskrevet i Livsens bok.

Det kan du enda gjøre noe med. 

Vil du gjøre det i dag?

Ta branndrakten på

–Men ikle dere den Herre Jesus Kristus, og ikke plei kjødet slik at de onde lystene vekkes. (Rom. 13:14)

I dag opererer brannvesenet med røykdykkere. Utstyrt med brannhjelm, gassmaske og ildsikre klær kan de gå rett inn i ilden, bekjempe flammene og redde folk ut av dem.
---
Vi har alle kall til å bekjempe ondskampens ildebrann og redde folk fra en verre situasjon enn det er å brenne inne i et hus.

Kallet til oss alle er å drive sluknings- og redningsarbeid der vår himmelske «brannsjef» har plassert oss - enten det gjelder å gå aktivt ut mot ildfronten eller å drive med forebyggende- eller etterslukningsarbeid.

 Noen har også fått et spesielt kall til å være røydykkere i åndelig forstand. La oss be spesielt for dem.

 Og for oss alle vil dagens skriftord peke på at vi må ikle oss den åndelige branndrakten som det beskriver. Å gå inn i en slik  kamp uten, kan være direkte livsfarlig - åndelig sett. Dumt vil det også være, for denne drakten er fritt tilgjengelig for alle som vil ta den på.

La deg ikke lure av fantastiske gaver

–..Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel..(2.Kor. 11:14)

 Da Julius Cæsar var bare en ung gutt fikk den såkalte edilen i Rom en tilsynelatende stor elskverdig gave, en skipslast med herlig, solgyllen hvete, fra en rik egyptisk handelmann. Unge Cæsar gjennomskuet imidlertid at hveten var forgiftet, advarte edilen og reddet både ham- og alle romerne som hveten var tiltenkt.

---

Gud har gitt oss både sitt Ord og sin Ånd som skal lede oss til sannheten. Ved Ordet og Ånden skal vi også etterprøve det som blir talt og sagt. Også når forkynneren synes å ha fantastiske nådegaver. Gavene i seg selv er ingen garanti for at en person har med Gud å gjøre.

Eksempelvis stod en healer fram og fortalte at han i sin tidligere praksis hadde hatt  kontakt med okkulte krefter.

De farligste er ikke satanister som starter kirkebranner eller provoserer på andre måter.

Farligst er de som infiltrerer menigheter og skaper splid og spetakkel uten at menighetsmedlemmene er klar over årsak og virkning.

---

La oss derfor ta oss i vare.

Hvilken preken taler våre liv ?

–Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker... (2. Kor. 3:2)

I boka «Sølvhammeren» av Vera Henriksen lar forfatteren Svein Jarls prest Anund fortelle om hvordan han kom til kristen tro, etter å ha herjet som blodtørstig viking i England. Han blir såret og er døden nær, men blir tatt hånd om av den engelske presten fader Edmund.

«Til slutt kom dagen da jeg kunne snakke med ham. Jeg måtte spørre ham da, hvorfor han hadde pleid meg og våkt over meg, hvorfor han lot meg, som ville hugd ham ned uten det minste skruppel, ligge der i sengen hans , mens han selv sov på gulvet.

Da begynte han å fortelle meg om Kristi lære, om hvordan Kristus hadde sagt vi skulle være glade i våre fiender og være gode mot dem som hadde vært onde mot oss.

Etterhvert... begynte jeg langsomt å forstå...at det finnes et annet heltemot enn det som viser seg i kamp, og en annen og bedre lykke enn den som følger hell og rikdom.

Det var som korset i gluggen kastet skygge ikke bare på veggen; det merket meg også.»

En kristen på kne ser lenger enn en filosof på tåspissene

–Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.... (Matt. 28:18)

 I 1794 fikk den skotske kirkes General Assembly seg forelagt et forslag om å oppta ytremisjonen. Men et motforslag som ble lest opp sa blant annet:«Å utbrede evangeliets kunnskap blant barbariske og hedenske nasjoner synes å være i høyeste grad urimelig, for så vidt som filosofi og lærdom i sakens natur må komme først, og så lenge det her hjemme finnes et eneste individ som savner religiøs kunnskap, vil det være uriktig og meningsløst å bringe evangeliet ut.», het det.

Men da denne resolusjonen ble lest opp, reiste dr. Erskine, en av kirkens ledende menn, seg og ropte til dirigenten: –Rekk meg Bibelen!

Så slo han opp og leste dagens skriftord: «......gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler...»

---

Jeg sier bare: Takk og lov for at det fantes, og finnes, folk som er villige til å sette Bibelens Ord framfor menneskelig filosofi og lærdom. For det er sant som det er sagt: En kristen på kne ser lenger enn en filosof på tåspissene.

Vi har alle den samme rederen

–Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg.... (Johs. 17:20-21)

Vi satt og pratet sammen, Rasmus fra Austevoll og jeg, mens vi så utover fjorden. Praten kom inn på de forskjellige kristne forsamlingene, og Rasmus sa: «Jeg snakket med en mann om dette, og han hevdet sterkt at vi var forskjellige båtlag i Guds rike. Slik måtte det også være, og så fikk vi gjøre det beste ut av det, innenfor våre felt. Noe samarbeid og fellesaksjoner mellom båtlagene hadde han ikke særlig tro på.

Men da slo det ned i meg: Enten vi er på snurper, trål eller driver med vanlig garnfiske, har vi den samme rederen!»

---

Jeg tror Rasmus satte fingeren på noe vesentlig. At vi har den samme rederen betyr at det er Han som avgjør hvor båtene skal fiske, og om og når,  de skal fiske i lag eller ikke.

Da den ene av disiplenes båter fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne, kom de andre til hjelp - og de ble ikke avvist.

En innvendig masseutskifting

–Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.

 (Salme 40:3)

På et årsmøte sommeren 1997 møtte jeg en tøff og kraftig gravemaskinsfører i begynnelsen av 30 -årene. Han var blitt kristen for fire måneder siden.

Han fortalte at han hadde gått på møte, og blitt bedt for. Og for å beskrive det som skjedde etterpå, tok han anleggsspråket til hjelp.

–Den natta opplevde det jeg på anleggspråket vil kalle en masseutskifting, sa han.

–Masseutskifting?.

-Ja, nettopp.  Du skjønner når vi utfører masseutskifting, graver vi først vekk den gamle gjørmen og legger stein ned i plassen for den. Slik skaper vi et solid, nytt fundament.

 ---

Dagens skriftord bærer bud om at David opplevde det omtrent på samme måten.