Godt gjort!
– Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.... Foto: ID 123998863 © Fabiobalbi | Dreamstime.com
Under friidretts-VM i Doha i Quatar nylig, gjentok 400 m hekk-vinner Karsten Warholm sin trener, Leif Olav Alnes, gang på gang dette utsagnet: «Godt gjort er bedre enn godt sagt!»
Det minner meg om en historie jeg pleier å fortelle om fem kråker. De satt på en telefonlinje da to av dem bestemte seg og sa: – Nå flyr vi! Hvor mange kråker var det da igjen. Enkel matematikk sier da: 5-2=3. Det satt altså tre kråker igjen. Men det gjorde det ikke. Hvorfor det? Jo, fordi at de to som bestemte seg for å flyge ikke fløy likevel.
I Matteus 21, vers 28-31 står det: «Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første»
Vi tar også med Jakob 2, 15-16: «Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Farvel, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.»
Godt gjort er bedre enn godt sagt.
Kan ikke tie
I ørkenen er det en synd som er større enn alle andre. Det er å vite hvor det er vann, men ikke fortelle det videre.
Dette får meg til å tenke på det som skjedde 18. januar 1980, kl 01.30. Et norsk bulkskip, «Star Clipper» fikk rorhavari og dundret rett i det ene brofestet på Almöbroen ved Tjörn i Sverige. Resultatet var at toppen på broen raste rett i sjøen. Politiet fikk stengt av den ene siden etter 10 minutter, men på Tjörnsiden tok det 40 minutter før tilgangen til broen ble sperret; noe politiet fikk sterk kritikk for i etterkant. Sju biler kjørte rett i sjøen, og åtte mennesker omkom. Seinere er det blitt fortalt at folk i bilene som klarte å stoppe før det var for sent, sprang ut av bilene sine for å stoppe andre biler som kom. Det fleste stoppet da. Men noen brydde seg ikke og kjørte rett i døden.
- -
Åndelig sett går mange mennesker mot stupet, eller leiter etter levende vann der levende vann ikke er å finne. Som troende vet vi om en som både kan gi oss dette, og som samtidig er den eneste broen som fører til Himmelen.
Derfor kan vi ikke tie.
Du må vite at uten Jesus er du på vei mot stupet. Og at å ikke ta imot Ham er alvorlig. Hebreerbrevet 2,3 sier det slik: «..hvordan skal vi da slippe unna om vi forakter en så stor frelse ?»
Ord med spirekraft
I høy alder skrev nederlandske Corrie Ten Boom flere bøker. Mest kjent er nok «Skjulestedet» som forteller om hennes opplevelser i tysk krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Denne gangen vil jeg imidlertid trekke fram noe hun forteller i en annen bok. Den har tittelen «I min fars hus».
Der forteller hun blant annet om at hun en forening for barn med spesielle behov da hun var ung. Med i opplegget på hver samling var en kort andakt.
Ikke ulikt slik en kan ha det på yngres, ten-treff, kristne klubber og lignende i vår tid. Til alle som driver et slikt arbeid kan det hun fortalte på slutten av sitt liv være en stor oppmuntring. I den overnevnte boken forteller hun nemlig om hvordan de få såkornene med Guds Ord som hun sådde på denne måten, spirte til og med mange tiår seinere hos noen av dem som fikk høre disse ordene som barn.
Nylig fortalte en forkynner en lignende historie: En gutt som hadde vært innom søndagsskolen, én eneste gang som 7-åring, opplevde at ordene nådde ham igjen, og som 35 åring ble han frelst som resultat av det han hadde hørt.
Jesaja 55,11 sier litt om dette: «... slik skal mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.»
Utrolig - men sant
Det finnes mange versjoner av historien om Marco Polo og hans ferd til Kina på 1200-tallet. Hvor sanne alle historiene er, har også vært flittig diskutert opp igjennom årene. Men mye som har blitt ledd av, har siden vist seg å være rett.
For eksempel kunne han fortelle at kineserne handlet med papirpenger. Og folk lo. Venezia der Marco kom fra, som resten av Europa, brukte bare mynter. At det skulle være mulig å erstatte mynter med papirpenger, måtte jo bare være en dårlig vits. Men Marco Polo hadde rett, og etter hvert begynte vi å bruke papirpenger i Europa også.
---
Bibelen er full av historier om utrolige ting. Om David som gikk mot Goliat, om Moses som opplevde at Gud åpnet havet da fienden hadde satt ham i en skikkelig felle, med havet som eneste fluktvei. Men det var jo umulig å forsere – før Gud åpnet en vei tvers i gjennom havet.
Eller hva med Gideon som fikk gikk mot en hær av midjanitter på 130 000 mann, mens han selv bare hadde 300. Men han gikk – i tiltro til Guds løfter. Og da har vi ikke en gang nevnt Jesu under; om stormen som stilnet, syke som ble friske og døde som fikk livet igjen.
Den kjente pionærmisjonæren William Carey hadde som motto: «Våg store ting for Gud – forvent store ting av Gud.»
Kanskje skulle dette få inspirere deg og meg i dag.
Gud er fremdeles undernes Gud.
Grip tak i tauet
Jeg leste en historie. Om den er sann eller ikke, vet jeg ikke, men her er den, noe fritt gjengitt:
En mann ror en båt like ovenfor et fryktelig fossefall. Strømvirvlene holder på å gripe båten, får tak i den og river den med seg. Folk som står på stranden forskrekkes av det de ser. En roper: – Det er ute med ham! Men så er det en som klarer å kaste ut et tau som treffer båten. Da forandres situasjonen. Tidligere har folk ropt: – Ro alt du kan!! Men hva nå? Roper de fremdeles at han skal ro på for å nå stranden? Selvsagt ikke. Nei, nå lyder et mer eller mindre unisont rop: – Slipp årene! Ta tak i tauet!
– – –
Strever du for å bli en kristen? Kjemper du for å få livet ditt ut av syndestrømmen for å redde deg selv inn til det evige livet? Det nytter ikke. Det er helt forgjeves. Syndestrømmen er for sterk. Før eller siden vil du, om du fortsetter med å prøve å vinne frelse på denne måten, gå under. Men det er kastet ut et tau til frelse. Det kan du gripe tak i.
I Johs. 1,12 leser vi: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Dette bibelordet har ledet mange til frelse, og gjør du som det sier og tar imot Jesus, blir du frelst du også – og får rett til å kalle deg et Guds barn.
Griper du tak i dette tauet?
